Kommentar

Rettssaken mot gjengen som har «groomet» mindreårige jenter til å bli deres villige sex-slaver er av en slik karakter at man helst vil snu seg vekk. Kvalmen stiger etter hvert som man leser.

Dette er ikke den første i sitt slag: Det har vært en fire, fem forut. Det er snakk om omfattende og vedvarende misbruk. Ordet «grooming» kommer av gjengens fremgangsmåte: den velger seg ut sårbare hvite jenter som de lokker til seg ved å spandere på dem, ved å kjøpe alkohol og narkotika til dem. De får jentene til å føle seg spesielle og betydningsfulle, noe disse jentene ikke har kjent for mye av. Når de har fått jentene til å bli avhengige av seg, begynner misbruket. Og det er av en karakter som får det til å velte seg i en. Det sier noe at juryen som dømte gjengen fra Oxford hørte detaljer som gjorde at de skal slippe å sitte i en jury mer.

Dette gjelder altså forbrytelsens karakter. Dens grovhet. Men til dette kommer rasisme: gjengene er utelukkende muslimer, og langt de fleste er fra Pakistan.

Man skulle tro at dette ville få myndighetene til å slå alarm. En bestemt gruppes seksuell utnyttelse av en annen gruppe kan utløse sterke sosiale spenninger.

Men i stedet har myndighetene vendt blikket bort. Man har fått tallrike advarsler og tips, både politi og sosiale myndigheter. Men man har ikke reagert. Dette kan ha noe å gjøre med det britiske klassesamfunnet og hvem som er ofre. Men alle normale instinkter burde tilsi at man her har å gjøre med en sak som før eller siden vil eksplodere. Da blir spørsmålet hvem som satt med ansvaret. Det har hverken politi eller sosiale myndigheter tatt, og grunnen er redselen for å krenke muslimer og den spesielle kulturelle sensibiliteten som har fått utvikle seg i Storbritannia og land som Sverige.

Norge har også en stor dose av den: man våger ikke eller vil ikke ta opp saker som man vet vil øke antipatien mot muslimer. Men det å fortegne virkeligheten er bare med å gjøre denne understrømmen giftig. I stedet for rettferdighet og sannhet får vi løgn og forstillelse. Som om det skulle være holdbart i lengden. Sannheten kommer for en dag. Når også myndigheter og presse er med i fortegningen og forstillelsen, er det hele tilliten i samfunnet som berøres.

Dette handler ikke om britisk rasisme, men rasismen i muslimske miljøer. En av Oxford-gjengen fikk en M tatovert inn i huden på en av jentene: alle skulle se at hun tilhørte ham. M sto for Muhammed.

Man behøver ikke være spesielt oppegående for å forstå at denne seksuelle utnyttelse av de svakeste blant de svake er dynamitt under den sosiale kontrakten. Hele velferdssamfunnet er bygget opp rundt beskyttelse av de svake. Her greier man ikke å beskytte de aller mest sårbare – mindreårige jenter som havner utenfor. Det er en kapitulasjonserklæring: man signaliserer at man ikke kan eller vil beskytte de svakeste. Det er det samme som å si at vi lever etter jungelens lov. Derfor kalles da også disse mennene for seksuelle predatorer – rovdyr. De går på jakt etter de svakeste ofrene, ikke for å hjelpe, men utnytte dem på det groveste.

Som vanlig samfunnsborger bør man ikke undervurdere effekten av et slikt signal. Reaksjonen har vært den samme i alle de sakene med «grooming» som har kommet for dagen: det bortvendte blikket. Myndighetene som ikke vil se. Foreldre eller pårørende som har forsøkt å beskytte sine døtre er blitt truet på livet. Da lever vi allerede etter jungelens lov.

Det er klart at dette er farlig for muslimske menn. Nyheten om de «villige» og «tilgjengelige» jentene sprer seg. Det virker forlokkende på marginaliserte menn, og gir en følelse av makt og overlegenhet. Det bekrefter de mest vulgære forestillinger om vestlige jenter. Her er det imam Taj Hargey i Oxford kommer inn. Han sier at imamer sprer slike sexistiske og rasistiske myter om vestlige jenter som ligger i bunnen av sex-gjengenes oppførsel. De får bekreftet av sine egne ledere at det er slik hvite jenter er. De fortjener ikke bedre.

Skam

Britiske institusjoner, medier og politikere ikke bare svikter nasjonens egne døtre; de har overgitt dem. De har vist at det nye fellesskapet er på de andres premisser og ikke lenger omfatter alle, og det er den egne befolkningen man lar i stikken. Det er en verden snudd på hodet. En type antinasjonalisme man ikke skulle trodd var mulig. Hvis muslimske eller innvandrerjenter var utsatt for noe tilsvarende ville hele Europa hørt om det. Dette er også noe alle vet, men ikke sier høyt. Slik demonstrerer de med makt og innflytelse både svikt og svik, i forhold til de svake og i forhold til sitt eget arbeid og det mandat de er pålagt.

Ut av dette springer en skamfølelse. En moralsk svikt som er så stor, utløser skam og dårlig samvittighet hos dem som over så lang tid svikter de svakeste. Hva gjør de med skammen? Er de i stand til å se seg selv i speilet?

Det sies i en parlamentsrapport at de sakene som har vært ført bare er toppen av isfjellet. Offisielt er det 2.500 kjente tilfeller. Politi i 27 distrikt skal etterforske 54 nye «grooming»-bander.

Hvor mye har norske medier skrevet om disse sakene?

Et poeng å ta med seg er navnet på påtaleansvarlig: Baljit Ubhey. Hun legger ikke fingrene i mellom. Alle med et visst minstemål av kultur og normal omsorgsevne forstår hva dette handler om.

 

Les også