Kommentar

I 2004 valgte TV-selskapet Channel 4 å beskjeftige seg med et påfallende fellestrekk ved en rekke overgrepssaker i nord-engelske byer med store innslag av innvandrere: “asia­tiske”, gifte menn – hoved­sa­ke­lig av pakis­tansk opp­rin­nelse – opererte i flokk og gikk systematisk etter mindre­årige, etnisk engelske jen­ter i sær­lig sår­bare livs­si­tua­sjo­ner. Som oftest dreide det seg om jen­ter som alle­rede var i sosial­tje­nes­tens søke­lys eller vare­tekt pga. fami­lie­opp­løs­ning og/eller pro­ble­ma­tisk atferd.

Alle sakene fulgte samme mønster: først “skjem­te» gjerningsmennene bort den aktu­elle piken med kom­pli­men­ter og gaver (såkalt grooming). Så fulgte spørs­mål om hvem piken f.eks. bodde sam­men med, som en del av men­ne­nes kart­leg­ging av hvil­ken beskyt­telse eller sik­ker­het hun hadde, med tanke på even­tu­elle omsorgs­per­soners reak­sjon på men­ne­nes mål­be­visste til­nær­mel­ser til piken. Når hun først var kom­met inn i grup­pen, ble hun sys­te­ma­tisk mis­brukt og gikk på rund­gang mel­lom men­nene, deres slektninger og venner. I flere til­fel­ler var piken også blitt tvun­get inn i prostitusjon.

Jentenes mødre og den Leeds-baserte orga­ni­sa­sjo­nen Coalition for the Rem­oval of Pim­ping (Crop) ropte varsko om de pakis­tanske men­ne­nes atferd, men politiet foretok seg lite eller ingenting, til tross for gjen­tatte opp­ford­rin­ger fra lokalmiljøet. En etterforskning i 2007 viste at bare i York­shire hadde mer enn 30 mindre­årige piker blitt sek­su­elt utnyt­tet på denne måten, og noen var blitt tvun­get inn i pro­sti­tu­sjon. Så mange som 200 fami­lier hadde opp­søkt Crop for å få råd og hjelp. Sam­ti­dig kom det frem at for­eldre i inn­vand­rer­tette områ­der gjen­tatte gan­ger hadde kla­get til politiet og andre relevante instanser over at jenter så unge som 12 år var blitt mål­gruppe for voksne pakistanske menns mål­be­visste og påtrengende sek­su­elle til­nær­mel­ser.

I det offisielle Storbritannia, fra politi til sosialarbeidere, hersket imidlertid tausheten. De få offentlige skikkelsene som engasjerte seg i problematikken, blant dem Labour-politikeren Ann Cryer, mente at tausheten skyldtes frykt for anklager om rasisme.

Ikke uten grunn; forutsigbart nok anklaget anti­ra­sis­tiske grup­per Channel 4 for å opp­fordre til rasisme mot det pakis­tanske mil­jøet, og pres­set TV-selskapet til å trekke til­bake doku­men­taren som satte fokus på den sys­te­ma­tiske sek­su­elle utnyt­tel­sen av utsatte, mindre­årige piker som pågikk.

Men i 2007 kom den første store saken opp, og siden har det gått slag i slag. Barnesex-gjenger bestående av overveiende pakistanske menn har i løpet av kort tid blitt pågrepet og dømt i Oxford, Rochdale, Derby, Rotherham og Telford. Overgrepene er like omfattende som detaljene er groteske.

Likevel har det vist seg vanskelig å gripe skikkelig fatt i problematikken, selv om flere har gjort et forsøk:

Labour-politikeren Lord Ahmed of Rot­her­ham, Stor­bri­tan­nias første mus­limske representant i Overhuset, er av den oppfatning at pakis­tanske menns
sek­su­al­for­bry­tel­ser har sam­men­heng med tvangsekteskap/ekteskap med søskenbarn:

– De blir tvun­get inne i ekte­skap og de er ikke lyk­ke­lige. De er gift med uten­landske jen­ter de ikke har noe til fel­les med, og de har barn og en fami­lie.

– Men de ser etter mor­somme sek­su­elle akti­vi­te­ter og går etter sår­bare jenter.

Ahmed la til at asia­tiske menn tyr til mis­bruk av unge, hvite jen­ter fordi de ikke ønsker seg et menings­fullt for­hold til voksne, hvite kvin­ner. Stu­dier viser at 55 pro­sent av alle britisk-pakistanere gif­ter seg med et søs­ken­barn, stort sett fra Pakis­tan. I den inn­vand­rer­tette byen Brad­ford er den samme andelen 75 prosent.

Labour-politikeren Ann Cryer mener at møns­te­ret som avteg­ner seg er en del av en kul­tur­kon­flikt der mus­limske menn blir fan­get mel­lom to kul­tu­rer, og at mindre­årige blir målet fordi voksne kvin­ner i større grad er klar over noen av pro­ble­mene som kan opp­stå ved et for­hold, og der­for har flere for­be­hold mot å involvere seg med mus­limske menn.

Som den første fra bri­tiske påtale­myn­dig­he­ter, påpekte stats­ad­vo­kat Nazir Afzal at menns mål­ret­tede jakt på mindre­årige, bri­tiske jen­ter for sek­su­elt mis­bruk er et pro­blem i spe­si­elt “asia­tiske mil­jøer”. Etter flere retts­sa­ker uttalte Afzal også at det var “umu­lig å ikke merke seg at over­gri­perne er asia­tiske og ofrene ikke”.

Han la til at kul­tu­rell baga­sje og kvin­ners sta­tus blant noen menn i disse mil­jø­ene bidrar til deres mang­lende respekt for kvin­ners rettigheter.

Barne­mi­nis­ter Tim Loughton ble på sin side gjenstand for kraf­tig kri­tikk for sin uttalelse om at luk­kede asia­tiske mil­jøer har igno­rert barnesex-gjenger. Han la til at kri­mi­nelle har unn­gått å bli opp­da­get både på grunn av hold­nin­ger innad i mil­jøet, så vel som myn­dig­he­te­nes “poli­tiske kor­rekt­het og for­sik­tig­het når det gjelder raserelasjoner”.

Bakgrunnen for Loughtons uttalelse var opplysninger fra flere hold om at ingen for­søk på å ta opp problemstillingen med ledere for det britisk-pakistanske mil­jøet hadde ført frem, hovedsakelig fordi de fleste av dem benek­tet at det i det hele tatt fan­tes noe problem. Denne holdningen har de aktuelle lederne fått støtte i, av så vel politikere som antirasistiske organisasjoner.

Så hvor antirasistisk er det nå å fortie eller la være å forholde seg til sakens realiteter? Å vekte «miljøets» ømme tær og hensynet til «miljøets» rykte høyere enn ofrene, fordi gjerningsmennene er medlemmer av en angivelig utsatt minoritet?

Vel, det er flere sider her. Og en av dem er de 39 prosentene av ofre som ikke er etniske briter. I realiteten har selvutnevnte antirasister og andre forståsegpåere stilt seg på overgriperne og deres tilretteleggeres side – mot ofrene i samme miljø. Ved liste seg på gummisko rundt miljøets forstokkede representanter, har de gitt dem en bekreftelse på deres holdninger om at visse ting ikke må snakkes om.

Men virkeligheten har det med å trenge seg på.

I 2011 pekte tid­li­gere innen­riks­mi­nis­ter for Labour, Jack Straw, på det pakistanske miljøet i Storbritannia, og uttalte at kom­bi­na­sjo­nen av hold­nin­ger innad i mil­jøet, kul­tur­for­skjel­ler og myn­dig­he­te­nes unn­vi­kende hold­ning kan ha ført til at det sys­te­ma­tiske sex­mis­bru­ket fikk pågå:

– La oss være klare på at pakis­ta­nere ikke er de eneste som begår sek­su­al­for­bry­tere, og i over­vel­dende grad er fengs­lene fulle av hvite sex­for­bry­tere. Men det er et spe­si­elt pro­blem som involve­rer menn av pakis­tansk opp­rin­nelse som går mål­be­visst etter sår­bare unge, hvite jenter.

Vi har behov for at det pakis­tanske mil­jøet ten­ker mye kla­rere over hvor­for dette pågår, og være mer åpne om pro­ble­mene som fører til at et antall menn av pakis­tansk opp­rin­nelse mener at det er OK å velge seg ut hvite jen­ter på denne måten.

Disse unge men­nene syder av test­os­te­ron, de tren­ger utløp for det, men jen­ter av pakis­tansk opp­rin­nelse er uten­for rekke­vidde, og de for­ven­tes typisk å gifte seg med en pakis­tansk jente fra Pakistan.

De søker der­med andre utveier, og ser disse unge kvin­nene, hvite jen­ter som er sår­bare, noen av dem under offent­lig omsorg, som de opp­fat­ter som lettkjøpte.

Uttalelsen ble sterkt kri­tisert av parti­kol­lega Keith Vaz og flere anti­ra­sis­tiske orga­ni­sa­sjo­ner, som ankla­get Straw for “ste­reo­ty­ping” og insis­terte på at sakene ikke er sym­bolske for noe “kul­tu­relt problem”.

Straw nek­tet på sin side å beklage utta­lel­sene, og bare én dag etter sto orga­ni­sa­sjo­ner for bri­tiske hin­duer og sikher frem med ankla­ger om samme type for­bry­tel­ser mot jen­ter fra deres mil­jøer. Hoved­sa­ke­lig pakis­tanske menn går mål­be­visst etter svært unge jen­ter, som der­etter blir mis­brukt sek­su­elt av men­nene og deres slekt­nin­ger. Flere skal også ha blitt pres­set til å kon­ver­tere til islam. – Dette har vært et seriøst pro­blem det siste tiåret, sa Hardeep Singh fra Network of Sikh Orga­niza­tions (NSO).

Dette miljøet har imidlertid sine egne problemer innad. Jenter som blir utsatt for overgrep, blir i tillegg ofre for miljøets oppfatninger om ære og skam. Få av sakene når politiet, men nylig viste BBC en dokumentar om problemet etter at seks menn, som beskrives som muslimske, i slutten av august ble fengslet for omfattende seksuelt misbruk av en 16 år gammel sikh. Dommen ble hilst som en milepæl, men BBCs dokumentar Inside Out London har avdekket at der sannsynligvis er mange flere unge ofre. Organisasjonen The Sikh Awareness Society (SAS) sier at de har undersøkt mer enn 200 rapporter om mindreårige jenter som er ofre for muslimske menns grooming og seksuelle utnyttelse.

Der er imidlertid ingen offisielle statistikker som støtter påstanden, fordi overgrep på mindreårige sikher sjelden blir rapportert til myndighetene.

– Når det gjelder religiøse miljøer er seksuelt misbruk smertelig underrapportert. Vi vet at det skjer, men det er vanskelig å etterforske når ofrene og deres familier nekter å snakke, sier David Sandall i Leicestershires politi.

Årsaken er familiens ære, forklarer Mohan Singh i SAS:

As part of this code of honour, virginity before marriage is held sacred by Sikhs.

For girls in particular, in order to ensure they can get married and maintain dignity in the community, their virtue must remain unquestionable.

So when cases of abuse occur «the majority of parents just want to shut up shop as if nothing has happened because they know that a girl who is tarnished with this kind of thing will never actually get married,» says Mr Singh.

Stigmaet rundt seksuelt misbruk er så skadelig for en sikhisk jentes fremtid, at barn som blir voldtatt får beskjed av sine egne foreldre om å tie om det.

Inside Out London has spoken to a girl whose own mother told her not to go to the police, even though she had been subjected to sexual abuse by countless men.

Fifteen-year old Jaswinder was under the control of a groomer for nearly two years.

The man charged countless other men to have sex with her and took obscene pictures which he used to blackmail her into silence.

When she finally broke away and told her mother what had happened, she was warned against going to the police and forbidden from ever telling her father the full details.

Other victims of grooming have been removed from the family home in order to ensure the wider community does not find out or to place the child safely away from those who are abusing her.

But these methods of dealing with child victims of sexual abuse are causing growing concern amongst mental health workers.

Counsellor Emma Kenny says that, over the past few years, she has noticed the number of Sikh girls requiring help after enduring sexual abuse is on the rise.

«We have cases where Sikh children have actually been forbidden from speaking up or removed from their home environment when they talk about the fact they are being sexually exploited or groomed,» she says.

Inside Out har også avdekket at såkalte «groomers» ganske enkelt utnytter det faktum at det er lite sannsynlig at sikhiske familier anmelder saken. En tidligere overgriper forteller at mennene ser sikhiske jenter som et lett mål, fordi de vet at æreskulturen betyr at barnet vil være for redd eller skamme seg for mye til å fortelle foreldrene om misbruket:

The programme has spoken to one man who recently broke away from a grooming gang and is now campaigning for greater awareness of the problem.

He says there are groomers who specifically target Sikh girls because they feel they can get away with it.

They see Sikh girls as ‘easy targets’ because they know codes of honour mean the child will be too scared and ashamed to tell their parents about the abuse and «their parents would not even report it if they were to find out».

Police sensitivity
Yet even when some Sikh parents are brave enough to risk family honour and do report incidents of sexual grooming to the police, there are concerns that their cases are poorly investigated.

Deputy Children’s Commissioner for England Sue Berelowitz, admits that «there is quite a way to go in terms of police forces around the country waking up to the fact that there are ethnic minority victims of sexual abuse».

Birmingham parents Gureemt and Ranjit believe their daughter, Javeen, has been the target of a group of groomers since she was 12 years old.

They claim that they have struggled to get the police to proactively investigate.

«I’ve lost count of the amount of times I’ve tried contacting them,» says Ranjit.

«There have been incidents where we have rang several times a day to get information and they’ve just had a blasé attitude.»

Tidligere leder for Child Exploitation and Online Protection Centre, Jim Gamble, har bevitnet lignende problemer i andre saker. – Jeg har sett ofre som ikke har blitt godt ivaretatt fordi politiet kvier seg for å konfrontere et miljø hvis tradisjon i stor grad dreier seg om ære og skam, sier han. – Kulturfølsomheten kan overdrives og jeg tror at i de tilfelle den blir det, er det mulig at politiet og andre relevante myndigheter nøler for lenge. Men til syvende og sist blir vi nødt til å komme over disse kulturelle misforståelsene, for det eneste som teller er disse barnas velferd og sikkherhet.

Sikhiske jenter er ikke de eneste som blir ofre for seksuelle predatorers kjennskap til æreskulturen. Nylig ble det kjent at også mindreårige muslimske jenter med samme bakgrunn som gjerningsmennene blir utnyttet og misbrukt. Rapporten viser at heller ikke disse jentene får nevneverdig støtte når misbruket blir oppdaget.

Organisasjonen Muslim Women’s Network UK (MWNUK) sier at muslimske jenter blir misbrukt og så oversett av myndighetene, fordi disse er for redde til å snakke om problemet:

The study shows that offenders will target vulnerable youngsters of the same ethnicity – but rely on the Asian and Muslim culture of honour and shame to mask their vile crimes.

The Muslim Women’s Network UK report focuses on Mulsim and Asian abused children, who they say have been sexually exploited but overlooked by authorities because they are too frightened to speak out.

The worrying study follows a series of high profile cases about gangs of Asian men who have targeted white girls.

Rapporten avslører hvordan gjerningsmennene hovedsakelig «groomer» medlemmer av deres eget miljø, gir dem alkohol og stoff, og holder dem tause med løfter om ekteskap for å skjule misbruket. Også her gjentar mønsteret med sårbare jenter seg; de som blir utnyttet har enten begrenset kunnskap om sex, har ett eller flere handicap, eller forsøker å komme seg vekk fra en vanskelig livssituasjon.

Ifølge MWNUK er stillheten rundt denne spesielle gruppen øredøvende, noe som skyldes den asiatiske og muslimske æreskulturen. Denne forhindrer ofrene i å si fra om det seksuelle misbruket og søke hjelp.

Organisasjonen legger til at en kultur der menn har autoriteten og kvinner må være respektable, betyr at misbrukte jenter/kvinner ofte vil tie om sine erfaringer i frykt for ikke å bli trodd av miljøet sitt.

Rapporten finner da også at ofre for seksuelt misbruk som regel får liten eller ingen støtte når misbruket blir oppdaget. Når familien blir klar over misbruket, forsterker de ofte misbruket ofrene er blitt utsatt for ved å ikke tro på dem, klandre dem, tvinge dem inn i ekteskap, tvinge dem til å forlate hjemmet og i ett tilfelle tvinge offeret til å få jomfruhinnen kirurgisk rekonstruert før tvangsekteskap.

Consequently the report claims that this vulnerable portion of society are often overlooked by statutory services and not identified as victims as they have not spoken up either to authorities or their own communities, who could have helped them.

The report identified how groups would target youngsters, typically using an older peer of the victim to play the role of ‘older boyfriend’.

The targeted girl would be presented with gifts by the ‘boyfriend’, given rides in expensive cars and promised love and marriage, before being introduced to older men and the campaign of abuse would begin.

Sometimes she would be plied with drink and drugs, so she would not know the extent of her abuse or even how many men had violated her.

Rapporten finner at gjengene voldtar sine ofre, slår dem, brenner dem med sigaretter og filmer dem mens de blir misbrukt.

Utpressing er en nøkkel til å kontrollere ofrene og forsikre seg om deres taushet, ettersom gjengene truer ofrene med ærestap og skam dersom de skulle varsle noen.

Honorary president and MWNUK’s co-founding member Baroness Haleh Afshar OBE said: ‘These case studies indicate that, contrary to media studies that accuse Muslim men of grooming non-Muslim girls, the majority of the abusers were from the same ethnic /faith background as the victims and perpetrators targeted girls that were most vulnerable and accessible to them.

‘Like their non-Muslim counterparts some of the victims were silenced by fear of violence against them or their family, others had an emotional attachment to their attackers and others feared that they would not be believed by their own family and others.

‘In addition, the attackers relied on the deep sense of honour and shame in their family and community to silence and control their victims.’

I tillegg viser rapporten at eldre menn som misbruker sine egne slektninger ofte truer de skrekkslagne mindreårige til taushet og, hvis nødvendig, bruker vold eller arrangerer et tvangsekteskap for å skjule misbruket.

The analysis collected 35 cases of abuse over five months, and had to speak to those who knew the victims and may have helped them, as victims were reluctant to speak of the abuse personally.

Key findings found that: ‘Asian and Muslim female victims are also vulnerable to grooming and sexual exploitation and are also being targeted and sexually exploited and include children, young persons (16 to 18 years) and adults.

‘Asian and Muslim female victims are most vulnerable to offenders from their own communities as the overwhelming majority of the offenders were from the same background as the victims.

‘Asian and Muslim children, young persons and adults have specific vulnerabilities associated with their culture which are exploited and also constitute a barrier to disclosure and reporting.’

Når dette er en vanlig reaksjon fra familiene og miljøene overfor mindreårige ofre for omfattende og ubeskrivelig grovt misbruk, er det grunn til å stille spørsmål om ikke familiene og deler av miljøet selv har bidratt til gjerningsmennenes perverse kvinnesyn. Slikt får man nemlig ikke gratis. Mye av det islam idag får skylden for, er i virkeligheten utslag av patrialkalsk æreskultur med sitt forvrengte syn på kvinner og seksualitet.

Denne mentaliteten har ingen plass i vestlige, likestilte samfunn – og burde ikke ha det noen andre steder heller, for den saks skyld – men den er her likevel, og gir seg av og til utslag i hårreisende saker som dette, sannsynligvis også på europeiske voldtektsstatistikker.

Det må det gå an å fokusere på og snakke om, i håp om å gjøre noe med det. For en ting er de som er født og oppvokst med den som noe naturlig, og enten tror det skal være sånn eller ikke vet hvordan de skal komme seg ut av det, men hva med vestlige myndigheter? Hva med alle våre snakkende hoder og organisasjoner som fortier, forskjønner og bortforklarer; livredde for å tråkke på patriarkene og deres kvinnelige alliertes ømme tær – og kaller det respekt, inkludering og toleranse?

Realiteten er at de støtter den verste bølla i skolegården, mens de lar de aller svakeste betale prisen. Sviktet av sitt eget miljø, sviktet av et omgivende samfunn som burde vite bedre.

Hva skal de som var delaktige i opprettholde tausheten og patriarkenes makt, si til sitt forsvar den dagen de sårbare mindreårige krever dem til ansvar for å ha ofret dem for noe så billig som politisk korrekt rykte?

Det blir vel som vanlig noen frynsete floskler om toleranse, men det er rart med det: toleranse som ubedt blir utøvd på vegne av andre fremstår ikke som særlig prisverdig.

Bare spør Alice, Aasha og Aaliyah.

Les også