Sakset/Fra hofta

Jeg vil dele et dikt av grekeren Konstantinos P Kavafis med dere i dag. Han er en av mine favoritter og har også tidligere (her og her) gjestet document.no.

Thermopylene

Ære være de menn som i livet finner sine Thermopyler
og velger å stå opp for å verge dem.

Uten å forråde det som er rett,
forblir de på sin post, standhaftige og helstøpte.

De kjenner gløden og kampviljen i hjertet,
men evner også å vise medlidenhet.

I rikdom er de generøse, og selv når de er fattige,
forblir de gavmilde og hjelper så godt de kan.

De taler alltid sannheten, men klarer å la være
å hate dem som ikke gjør det.

Enda mer ære er de verd, stridsmennene og vaktene,
når de innser, som mange gjør,

at den tid vil komme da Efialtes endelig
forteller mederne hemmeligheten
som lar dem slippe gjennom.

Konstantinos P Kavafis

En fantastisk flott sangversjon av diktet finner du her
La meg rekapitulere litt historiekunnskap: Slaget ved Thermopylene (”De varme portene;” trange pass som den gang lå like ved havet) sto i år 480 før Kristus under den andre perserkrigen. 300 spartanere ledet av kong Leonidas  holdt, sammen med noen hundre ytterligere stridsmenn fra andre byer, i tre dager stand mot en massiv persisk overmakt slik at resten av grekerne kunne mobilisere lengre sør mot Xerxes og hans invasjonshær. Leonidas og alle hans menn falt, men Hellas ble reddet. Dødsrunen ved Thermopylene forteller om mentaliteten: ”Gå og fortell spartanerne, ferdemann som kommer forbi, at her ligger vi, lydige mot Spartas lover.” Efialtes var den lokalkjente greske forræderen som viste fienden et skjult geitetråkk de brukte for å falle spartanerne i ryggen; ingen greske guttebarn døpes siden til hans navn. Mederne var et gammelt iransk folk, et av mange i denne første imperiestaten som omfattet langt flere enn de egentlige perserne.

 

Bevissthet om egen historie er av vital betydning i en nasjons liv. Som vi nylig var inne på i forbindelse med markeringen av 8. mai (”Og tranene flyr…” , gjelder at ”Den som ikke ærer fortiden, han berøves fremtiden.”  Grekernes tidlige historie, der de flere ganger sto imot den totalitære overmakten som truet dem fra øst, er også vår historie, og jeg synes ikke det er malplassert å minne om dette nettopp 17. mai; ingen europeisk dimensjon er viktigere enn denne. Alle folk har sine Efialteser, alle folk trenger sine spartanere. Vi må aldri glemme ”alt hva fedrene har kjempet” og den fremtidsrettede fortsettelsen: ”også vi når det blir krevet.”

 

Jeg ønsker med dette redaksjonen, alle skribenter og lesere en riktig god 17. mai!

 

Les også

-
-
-
-
-
-

Les også