Sakset/Fra hofta

Finansavisen lørdag 13. april 2013 har allerede skrevet historie. Artikkelen som «knuser myten om lønnsom innvandring» er utøvd offentlighet på sitt beste. En nyhet som grunnleggende berører alle, kan ikke unngå å ha en korroderende effekt. Selv om den forties.

Også av mediene.

Det pågår en stille krig mellom regjeringen og Finansavisen. Statssekretær i Finansdepartementet, Hilde Singsaas, forsøker seg på et svar i Dagens Næringsliv: Unyansert om innvandring. Men det er ingen tilbakevisning, kun en konstatering og bekreftelse på at staten i fremtid enten vil måtte kutte i utgiftene eller få større skatteinngang.

Pressen sitter på gjerdet. Den ser at Finansdepartementet ikke har tilbakevist de sjokkerende opplysningene Finansavisen brakte til torgs. Det gjør at det brenner under føttene også på journalistene. En valgkamp uten dette temaet vil være en hul valgkamp. Før eller siden vil virkeligheten ramle ned i hodene på pressen. Hva skal den si? De tiet om den største storyen i nyere tid, og som vil vokse i betydning etterhvert som tiden går og regningen stiger. Journalistene i de store redaksjonene må være nervøse. I det minste noen av dem.

Det er slik med ukjente og revolusjonerende opplysninger at de kullkaster etablerte oppfatninger. Finansavisens regnskap er en torpedo under dem politiske arken som heter det nye Norge, som styrer mot en strålende fremtid.

Men opplysningene er ikke bare en utfordring for regjering, Storting og presse. Den er også en utfordring for den kritiske del av opinionen. Kunnskap betyr ansvar. For en stor del av documents lesere vil opplysningene være bekreftelse på noe de har ant lenge. Hva gjør de med kunnskapen?

For at noen skal drive en sak videre må det finnes en arbeidsfordeling; de store tunge mediebedriftene er vanskelige å rokke. Finansavisen er mindre og frekkere. Typisk nok har ikke DN våget å ta i materien. Document står enda friere enn Finansavisen, men er avhengig av troverdighet for å fylle rollen som korrektiv og alternativ for resten av pressen. Det er en rolle som motstrebende anerkjennes, men som faktisk ble tilkjennegitt under romsaken. Da ble document kreditert uten halehengs-adjektiver.  Kryss i taket.

Hvis vi skal kunne fortsette å fylle denne funksjonen trengs midler. Document har noen hundre mennesker som trofast og lojalt gir sitt månedlige bidrag. Men sammenlignet med antall lesere – rundt 50.000 unike månedlig – er det en stor diskrepans.

Vi tror documents lesere er en temmelig opplyst gruppe. De fleste forstår konsekvensene av Finansavisens informasjon: De vet. Med viten følger ansvar. Med relativt små midler kan vi utrette mye. Redaksjonen har etter ti år begynt med beskjedne lønnsutbetalinger. Vi kan i lengden ikke arbeide gratis. Vi synes syv – i dette tilfelle ti år – for Rakel får være nok.

Red. vil derfor innstendig oppfordre den alminnelige leser til å tegne seg for et månedlig bidrag, gjerne fra et beskjedent beløp som 50 kroner. Det er regularitet og masse som avgjør.

Vi mener at document fyller en uunnværlig rolle i offentligheten for øyeblikket, både med å bringe til torgs nyheter fra utlandet, analysere disse, og  å se dem i sammenheng med hva som skjer hjemme. En gruppe med betydelig makt ønsker å definere den politiske virkeligheten på en måte som plasserer mange mennesker i en bås de ikke kjenner seg igjen i.  Det skremmer dem. Denne gruppen fortsetter å produsere bøker og fylle eteren. Det trengs langsiktig og tålmodig arbeid for å desarmere deres argumenter.

Vi ber derfor leserne om å bidra til å gi oss økonomiske muligheter til å fortsette arbeidet.

Opprett en fast månedlig overføring til konto 15030249981 eller opprett en paypalkonto.

Alle personlige opplysninger behandles med største forsiktighet.

Hjertelig takk.