Sakset/Fra hofta

La Stampa skriver at Italias statsminister Mario Monti har til hensikt å kunngjøre sine eventuelle politiske planer den 21. desember, da statsbudsjettet ser ut til å ha gode sjanser til å bli vedtatt, hvilket i tråd med tidligere kunngjøringer innebærer at regjeringen Monti avløses av forretningsministeriet Monti i noen måneder.

Om ti dager vil det således bli enklere å spå om den politiske situasjonen i Italia etter parlamentsvalget, som nå ligger an til å gå av stabelen allerede i februar. Det store spørsmålet er om Monti vil lansere seg selv som statsministerkandidat for et nytt parti, eller la være.

Hvis han lar det være, risikerer man at parlamentet for en stor del blir bestående av uansvarlige populister, som Beppe Grillos femstjernersbevegelse, Berlusconis Frihetens folk, Lega Nord, Nichi Vendolas venstreradikale økologi-parti etc., slik at det hverken kan oppnås flertall for en fortsatt teknokratregjering ledet av Monti, eller en regjering utgått av Det demokratiske partiet (PD), som i øyeblikket ligger an til å bli det største ved valget.

I de tilfeller hvor det nyvalgte parlamentet ikke klarer å gi sin tilslutning til en regjering, tilsier de konstitusjonelle formaliteter at det avholdes nyvalg. Men å forlenge perioden med politisk usikkerhet i Italia enda mer, er det ingen ansvarlige personer som ønsker.

Den er allerede usikker nok, tatt i betraktning at det er uråd å si hvem moderate personer som sogner til høyre vil stemme på. Mange vil ikke orke å stemme Berlusconi, og mange vil ikke våge å stemme på sentrumspartier av frykt for at disse vil alliere seg med venstresiden.

Uavhengig av egne ambisjoner kunne Monti derfor finne på å stille til valg, om ikke annet så for å fylle et vakuum og unngå en høy andel hjemmesittere blant moderate og katolikker, samt bidra til å svekke de populistiske kreftenes innflytelse i parlamentet. Potensialet for oppslutning er stort, selv om han vil møte formidabel motstand hos Berlusconis propagandamaskin og et PD i en sterk medgangsbølge.

Dersom hverken Monti eller PD skulle klare å stable på bena et flertall, men tilsammen har en klar majoritet, kunne det i teorien også ligge an til en storkoalisjon mellom de moderate partene på høyre og venstre side. På den måten kunne de uansvarlige parkeres på sidelinjen, og mange trekke et lettelsens sukk.

Men vi må altså tilsynelatende vente i ti dager innen vi vet mer.

I mellomtiden kan markedene forventes å være nervøse, selv om Milano-børsen hentet seg fint inn igjen etter først å ha gått ned da det ble endelig kunngjort at Berlusconi stiller. Til en viss grad var nok denne usikkerheten tatt høyde for, da hans kandidatur var antydet for mange måneder siden. Og Monti ville uansett ha gått av om ikke lenge, så det var bare et spørsmål om kort tid før den politiske usikkerheten igjen ville bli et tema.

 

Lista Monti, si o no?