Sakset/Fra hofta

NRKs Debatten tilfører sjelden noe, til det går den i for vante spor, og debatten torsdag 22. november føyde seg inn i rekken. Men likevel var den bemerkelsesverdig. Den gjorde det klart at antisemittisme ikke bare er gangbart, det er en del av ideologien til det nye Norge.

Det er derfor ikke tilfeldig når Kåre Willoch skal holde tale i Bergen, i Raftohuset, på 70-årsdagen for «Donau»s reise til Auschwitz med 532 norske jøder om bord. Han fremstår som offisiell talsmann.

Willoch var også med i Debatten, og hvis noen hadde håpet eller trodd at oppdraget i Bergen ville påvirket ham i moderat retning, ble de skuffet. Willoch var om mulig enda mer uforsonlig anti-israelsk enn før. Hans retthaverske væremåte og skråsikkerhet begynner å bli plagsom. Alderen har satt sitt preg. Men meningene er de samme, de er bare blitt tydligere.

Willochs tanker arter seg som et rent defensorat for Hamas og anklage mot Israel: ikke kom å si at Hamas driver terror! Israel ble grunnlagt på terror, sa Willoch og viste til fordrivelsen av 700.000 palestinere. Det er ikke Hamas som nekter å forhandle med Israel, det er Israel som nekter å anerkjenne Hamas!

Det gikk ikke an å få inn en eneste motforestilling i Willochs mentale mur: Rakettregnet fra Gaza skyldes okkupasjonen og blokaden. Det var m.a.o helt legitimt.

Det var helt feil at Hamas ikke vil anerkjenne Israel. Hamas har sagt seg villig til å anerkjenne Israel hvis det skjer via en palestinsk folkeavstemning. Så det så.

Dette var Gaza som show, men også med en ramme der Willochs syn ligger godt innenfor det aksepterte. Han er den syvende far i huset som får lov å shoot his mouth off. Fremdeles kan han introduseres av programleder Eirik Wold med ord om at han har endret syn på Midtøsten-konflikten, og jeg tenkte Wow! har han begynte å forsvare Israel igjen? Men nei, det skulle øke NRKs kredibilitet at en Høyre-statsminister har endret syn og blitt mer palestinavennlig. Palestinavennlig? Willoch har vært Hamas i lang tid.

Det har norske jøder fått med seg for lengst. Skrekken og avsmaken går derfor på tvers av vanlige politiske skillelinjer. De tåler simpelthen ikke mannen. Hans selvrettferdighet er frastøtende. Det minner om tider da beste Vestkant helst ikke så jøder blant seg og sine. Denne blanding av dumhet og forfinethet er ikke noe nytt.

Journalister synes det er «morsomt» at en konservativ har senket seg ned på deres nivå. Det viser at de vinner.

Wolds program hadde derfor en ramme hvor den nye antisemittismen var innbakt.

Den nye israelske ambassadøren var invitert og holdt et par innlegg. Men det han sa passet ikke inn med det som ellers serveres.

Den faderlige sosialdemokratiske hånd ble representert ved utenriksminister Espen Barth Eide, som tydelig har markert at det nye Norge er på parti med den nye tid: det åpner seg nye muligheter, Egypt spilte en konstruktiv rolle. Barth Eide helgarderer. Han sa at Israel hadde rett til å forsvare seg, men gikk ikke god for hvert nedslag.

«Alle» snakket ut fra forutsetning om at det å føre krig mot sivile er forkastelig. Totalt. At det var Hamas som plasserte dem i harms way, og satte Israel i en umulig posisjon med sitt rakettregn, var det ingen som kom på. At det lå en rasjonell kynisk kalkyle bak. Her brukte man kun én skala: lidelsens og på den nådde jødene ikke opp.

Denne perverse logikken sto en norsk-israelsk jøde, Sarah Abraham, og hørte på, og du kunne se at hun knapt trodde hva hun hørte.

Det var ikke noe én av partene sa. Dette var den gjengse mening. Selv programlederen sa det var noe galt med balansen når det var fem drepte israelere mot 150 palestinske.

– Er dere ikke klar over at det er drept 400 palestinere i flyktningeleire utenfor Damaskus, spurte Abraham. Ingen reagerte.

Diskusjonen dreide seg om den tillyste støttedemonstrasjonen for Israel lørdag. Frikirkepastor Jan Åge Torp var i studio og skal delta.

– Hva skal det stå på plakaten, spurte Wold. Torp visste ikke, han hadde ikke tenkt å bære noen. Wold gjentok:

– Hva innebærer det å støtte Israel?

Spørsmålet røpet hva Wold la i ordet «støtte». Å demonstrere for Israel vil si å støtte bomberegnet, det vil si å gå inn for drap på kvinner, barn, gamle. Det ligger i å støtte Israel.

Noen annen definisjon finnes ikke i hodet til Eirik Wold og hans kolleger i NRK.

Det er en logisk konklusjon på den propagandaen som NRK har formidlet siden krigen begynte.

NRK mener dermed det samme som demonstrantene mot Israel.

At dette i neste omgang legitimerer politisk vold, synes ikke å streife Wold og NRK. Men svaret er nærliggende: hvis man støtter bombing av barn og kvinner, har man vel ikke fortjent annet? Hvordan kan man da bli overrasket hvis noen – kanskje folk med bakgrunn fra Midtøsten – tropper opp for å vise sin avsky? Her har NRK enda en mulighet til et nyhetsinnslag om hvor avsindige israelsvennene er. De lærer ikke. Selv etter bombingen vil de vise sin støtte.

Sirkelen er sluttet: den nye antisemittismen er del av Norges offisielle ideologi.

Les også

-
-
-
-
-