Sakset/Fra hofta

Kongens fortjenestemedalje til Trond Ali Linstad vil av de fleste bli oppfattet som en dårlig vits. Latteren blir sittende fast i halsen når man hører at det er Slottet som står for «vitsen». Kongens medaljeråd ledes av hoffsjef Åge B. Grutle.

Grutle er ingen hvemsomhelst. Han har solid bakgrunn for egne meninger:

Han har bakgrunnn fra Utenriksdepartementet:

Grutle har vært ambassadør i Tokyo siden 2004. Han var ekspedisjonssjef i Utenriksdepartementets Multilaterale avdeling fra 1999-2003 og har tidligere vært stasjonert ved ambassadene i Seoul og Moskva.

Grutle har neppe vært uvitende om at Lindstad er en «kontroversiell» figur og at tildelingen kunne komme til å vekke oppsikt.

Hva har Medaljerådet tenkt? Skulle det skapes balanse, slik at tildelingen ikke er et tankeløst feilskjær, men er gjort bevisst? Slottet har markert seg om en ivrig pådriver for integrering, i den utstrakte tekopps ånd. Kan det være at Slottet syntes en fortjenestemedalje til en åpen antisemitt var ok, fordi det ble oppveid av hans andre meritter? En slik avveining ligger nærmest implisitt i den flerkulturelle toleransen: man skal ikke mase for mye med jødehat, det er så mye annet verdifullt. Det gjør antisemittisme til noe relativt.

Dette er den utbredte holdningen i det nye Norge. Man er selvsagt mot antisemittisme, isolert sett. Men det er vanskelig å applisere sånn i hverdagen. Det er så mange andre hensyn.

Som f.eks. nå.

Linstad får lov å agerere såra og vonbroten. Han mener seg feiltolket og feillest. Dette lar avisene ham få si mer eller mindre uimotsagt. Hans O. Torgersen i Aftenposten har et langt intervju med Linstad der han stryker ham med hårene og lar Linstad bortforklare jødehat og forankre sitt syn i arbeid for palestinere og sionismens skadelige virkninger. – De fleste jøder i dag er sionister, får Linstad lov å hevde og Torgersen protesterer ikke. Underforstått; derfor er de ansvarlige for staten Israels gjøren og laden.

Hvorfor går ikke Aftenposten til kildene, og ser på hva Linstad har skrevet i bladet han har utgitt, der det har vrimlet med artikler om Israel og jøder.

Få har sluppet lettere til i Aftenpostens spalter enn Linstad. Så sant noe negativt har vært skrevet om Iran har han sluppet til med et motinnlegg. Derfor er fortjenestemedaljen også en fornærmelse mot alle iranere som har lidd under mullahenes styre. Har ikke dette streifet Slottet – eller Aftenposten?

– Dette er en skandale. Linstad har i mange år støttet regimet i Iran – et regime som henretter mindreårige, steiner kvinner og torturerer bloggere til døde, sier den norsk-iranske menneskerettsforkjemperen Mahmod Amiry-Moghaddam til Dagbladet.

Slik sett illustrerer tildelingen hvor det offisielle Norge befinner seg bevissthetsmessig. Både i forhold til sin egen historie (jødedepoertasjonene og dagens Israel) og i forhold til våre nye landsmenn, i form av iranere, og i forhold til å forsvare frihetsverdiene.

Man kan si at tildelingen til Linstad er en slags Ossietzky i revers.

I 1935 ga Nobelkomiteen Fredsprisen til den tyske kritiske intellektuelle Ossietzky, som i sitt tidsskrift Weltbühne, hadde avslørt den skjulte opprustningen til det sorte Reichswehr under Weimarrepublikken, og kommunistenes og nazistens trussel mot demokratiet. Da Hitler kom til makten ble slik virksomhet farlig. Han havnet i konsentrasjonsleir. Tyskland reagerte opprørt på tildelingen, og pristildelingen ble utsatt til 1936. Kong Haakon var ikke til stede, for ikke å provosere Berlin.

Nå gir Slottet en fortjenestemedalje til en mann som er åpent antisemittisk, i likhet med det blodige regime han forsvarer.

En slik tildeling kommer ikke out of the blue. Den er gjort innenfor en kontekst. Hoffsjef Grutle er en erfaren diplomat, han vet hva han gjør. Så hva sier det om det offisielle Norges mentale habitus?

En viss grense

Det går anstendighetsgrense et sted. Ordfører i Oslo, Fabian Stang, takket nei til å dele ut prisen. Han finner avstanden for stor. Det er prisverdig av en ordfører som får få uker siden sto på balkongen av Youngstorvet sammen med turbankledte imamer som ville ha ytringsansvar. Også byrådsleder Stian Berger Røsland tar avstand fra medaljen. En annen Høyre-politiker, nå styreleder for HL-senteret Annelise Høeg, tar skarpt avstand. Det samme gjør forsker ved senteret Terje Emberland som sier prisen er en skandale.

Det er sjelden det blir så sterke reaksjoner på noe som kommer fra øverste hold.

Den offisielle versjon vil nok falle ned på at medaljen var et feilskjær. Men var den det?

Dagbladet kaller sin artikkel Jødekrangel om Kongens medalje. Er det jødene som krangler? Er det en krangel om jøder? Er det jødene som er problemet? Jeg trodde det var antisemittene.

Det hører med til historien at det er Fylkesmannen for Oslo og Akershus som mottar søknadene om medalje. I Linstads tilfelle ble han foreslått av en kollega i Urtehaven barnehave, Jan Akerhaug. (Han får utbrodere Linstads store sosiale innsats, men avisene har selv skrevet om all kranglingen da Linstad forsøkte å drive Oslos første muslimske skole.) Det er fylkesmannen som vurderer søknadene og oversender sine anbefalinger til Slottets medaljeråd, ledet av Grutle.

Fylkesmannen for Oslo og Akershus er tidligere KrF-leder Valgerd Svarstad Haugland. Skandalen vil være komplett hvis også hun har innstilt Linstad på medalje. Det vet vi foreløpig ikke, for fungerende fylkesmann, Rannveig Bjerkmo, nekter å uttale seg.

Men det har faktisk offentligheten krav på å få vite.