Sakset/Fra hofta

I forbindelse med Profetens Ummahs (PU) egen skrikhals, Ubaydullah Hussain, er blitt arrestert og siktet for trusler, meddeler Vårt land lettet at forstander Basim Ghozlan i Det islamske forbundet rir til unnsetning. Forstanderen vil nemlig bekjempe ekstremismen og har en rekke forslag til hvordan.

Den elskverdige PU-gjengen har det siste året gjort seg bemerket med våpenrasling på Facebook, og kombinert med trusler mot journalister og jøder – hvis vi da ser bort fra at de sistnevnte muligens har skyld i det selv, slik NRKs journalist i Alltid Nyheter antydet i gårsdagens sending – samt gruppeleder Ubaydullahs åpenbare behov for personlig oppmerksomhet, har gruppen blitt tilnærmet umulig å overse. Så nå må noe gjøres!

Det kan imidlertid stilles spørsmål om herr forstanderen er den rette til å gjøre det, for forrige gang en sjarmerende, ung islamist – for øvrig den steiningbegeistrede Mohyeldeen Mohammads (PU) lillebror – raslet med våpen og tok til orde for å skyte vantro blasfemikere, anerkjente Ghozlan hans gode hensikter og la til:

Vi andre får vel bare være glad for at forstanderen er klar over at islam ikke alltid anbefaler snarveier – til gjengjeld kan man jo undres på til hva – som f.eks. å skyte blasfemikere og andre fornærmende individer.

Men hvordan er de blitt så radikale, da?

Vel, i følge Ghozlan er de sannsynligvis født sånn og antiislamistiske høyreekstremister er selvfølgelig ikke uten skyld de heller:

– Mange av hovedpersonene har vært slik hele tiden. Etter hvert har de funnet hverandre, mediene har gitt dem oppmerksomhet og dermed en mulighet til å markere seg. Presset fra antiislamske høyreekstremister overbeviser dem også om at de har rett.

Denne Ghozlans foretrukne og evig gjentatte årsaksforklaring er interessant, kanskje særlig fordi den i motsetning til det meste annet her i verden kun går èn vei: de anti-islamistiske høyreekstremistene blir aldri anti-islamistiske høyreekstremister fordi de føler seg presset av høylytte, truende islamske ekstremister – det er bare de høylytte, truende islamske ekstremistene som blir høylytte, truende islamske ekstremister fordi de føler seg presset av anti-islamistiske høyreekstremister. Men ellers er jo Ghozlans forklaring god som gull og innmari nyttig.

Men tilbake til forstanderens forslag til bekjempelse av islamistisk ekstremisme:

Ghozlan opplyser at en måte å marginalisere gruppen er å ikke gi dem så mye oppmerksomhet i pressen som de for tiden får. Ikke må de angripes på en urettferdig måte heller. At de oppsøker krig og tilslutter seg militante islamistgrupper – som hovedsakelig kjennetegnes av et meget alternativt syn både menneskeliv, menneskerettigheter, kvinner og homser og fanden og hans oldemor – er jo en god ting:

– Det gir dem gratisreklame. Det hadde vært bedre å overse dem. Dessuten må de ikke angripes på en urettferdig måte. De må for eksempel ikke kritiseres for at de vil sloss mot Assads styrker i Syria. Det er jo en bra sak, sier Basim Ghozlan.

Å være liberal muslim som verbalt og fredelig sloss mot bønnerom på norske skoler er derimot å gå djevelens ærend:

Vårt Land gjør forresten oppmerksom på at anti-ekstremisten Ghozlan selv har vært i verbal klinsj med det gufne miljøet. Og det har sannsynligvis gått hardt for seg, gitt den språkbruken man vanligvis benytter seg av i forstanderens kretser:

I 2008 fikk norske Hamas- og/eller palestinavenner seg en ubehagelig overraskelse, da den Hamas-kontrollerte TV-kanalen al Aqsas barne-tv trakterte sine aller yngste seere med en røslig Hamas-kanin og en mindreårig programleder som begge oppfordret til drap på den danske tegneren Kurt Westergaard.

Ramaskriket fra vestlige politikere og kommentatorer som er vant til Romlingane og Fraglene ble så skingrende at selv direktøren for TV-stasjonen gikk ut med en offentlig beklagelse over at programmet var «kommet ut av kontroll». Men det var selvsagt ingen grunn for nordmenn å hisse seg opp over det groteske barneprogrammet, for Ghozlan hadde nok en gang en fullkomment plausibel forklaring på hvordan det virkelig forholdt seg:

– Ord som drepe, slakte og knuse, kan være ” kose-ord” på arabisk. Det sier forstanderen i det Islamske forbundet som mener kritikken mot Hamas sitt barne-tv-program er sterkt overdrevet. Basim Gohzlan mener oversettelsene av programmet blir misvisende.

– Ord som drepe og knuse kan være kose-ord på arabisk, og er ikke nødvendigvis bokstavelig ment, sier Gohzlan.

Som ved alle andre anledninger gjelder det å se på kontekst og tonefall, forklarer forstander Basim videre:

– Jeg har selv vokst opp med at det arabiske ordet for «drepe» er et leke- og koseord. Hva ordet virkelig betyr, er helt avhengig av hvilken tone som blir brukt og hva slags sammenheng det blir brukt i, sier Ghozlan til Vårt Land.

Kontekst later til å være særdeles viktig i enhver sammenheng Basim Ghozlan uttaler seg i. I følge Ghozlan er undertegnede helt urimelig dårlig på ting som kontekst – men veldig flink til å ta absolutt alt herr forstanderen sier ut av samme – så jeg er sikker på at når dere andre ser nærmere på den aktuelle konteksten, vil dere nok alle være enig med Ghozlan i at Hamas-kaninen og vesle Saraa ga uttrykk for lutter godvilje:

Religiøs kjempekanin + barn i studio + Hamas + Muhammed-karikatur + hån av profet = blasefemi + ikke uvanlig å forlange dødsstraff for blasfemikere i islam + tegner Westergaard + drepe + ingen steder å gjemme seg + slakt + Allah + knuse = Kjære Kurt Westergaard. God jul og godt nyttår! Med vennlig hilsen alle oss i Hamas.

Sånn apropos Ubaydullahs uttalte jødehat ble det i 2011 kjent at lederen for Europas fatwaråd, Yusuf al-Qaradawi, hyller Holocaust, som han mener var guds straff over jødene, og håper på et nytt. Til manges overraskelse ble det offentlige Norge overrasket, men hverken Islamsk Råd – som bruker fatwarådet til å avgjøre teologiske spørsmål – eller Basim Ghozlan ville ta avstand fra den kjente, muslimske lærde:

Qaradawi anses for å være en stor autoritet i islamsk teologi. Hans fjernsynssendinger fra Qatar blir sett av titalls millioner mennesker over hele Midtøsten og Europa. I et program som ble sendt over fjernsynsstasjonen Al-Jazeera for kort tid siden, sa Qaradawi følgende om jødeutryddelsene og nazilederen Adolf Hitler:

–Gjennom historien har Allah sendt folk til jødene for å straffe dem for deres korrupsjon. Den siste straffen ble iverksatt av Hitler. Gjennom alt det han gjorde mot dem, selv om de (jødene, red.anm.) har overdrevet denne saken, klarte han å sette dem på plass. Dette var himmelsk straff for dem. Ved Allahs vilje; neste gang vil det skje gjennom de troendes (muslimenes, red.anm.) hender.

For en gangs skyld hadde ikke den oppfinnsomme Ghozlan noen spennende forklaring, så han avslo å kommentere uttalelsen utover å si at han kjente «Qaradawi som en respektert religiøs leder» hvis fjernsynsprogram han fulgte. Men respekten for den tvilsomme og jødehatende TV-predikanten deler Ghozlan med Aftenpostens Inger Anne Olsen, så det er kanskje ikke noen vits i å henge seg opp dette?

Uansett skal forstander Basim Ghozlan ha for sin kreative omgang med tilværelsens viderverdigheter, men det spørs om det er noe sjakktrekk av kongeriket Norge og dets muslimske minoritet å sette ham til å rydde opp i ekstremistenes reir, ettersom all hans virksomhet hittil tyder på at han er en del av problemet snarere enn løsningen.

Men èn nyttig ting kan jo selv han bidra med i kampen mot den islamistiske ekstremismen: å bekjempe sin egen.