Nytt

Mitt Romney vant debatten mot Barack Obama, det var den rådende oppfatningen blant kommentatorer. – Han virket mer komfortabel ved å være på podiet enn presidenten, sa Mark Shields i ekspertpanelet til PBS.

David Brooks fra New York Times nølte heller ikke med å utrope Romney til vinner. – Jeg har kalt Romney for en uautentisk kandidat. I dag var han autentisk, sa Brooks.

Romney hadde en selvsikkerhet i debatten som nok overrasket mange. Han var pågående, og nektet å få hektet på seg at han ville kutte skattene til de rike og la middelklassen seile sin egen sjø.

Den fronten Romney hamret og hamret på var økonomien, at antall mennesker på matkuponger har gått fra 30 millioner da Obama overtok til 47 millioner i dag, og at hvis Obama blir gjenvalgt vil antall arbeidløse bare stige, for Obama fører ikke en politikk som skaper jobber. Dette er hans hovedtanke og i natt fremførte Romney den med styrke.

Obama var rolig, og påpekte igjen og igjen at de besparelser og skattekutt Romney foreslår ikke «adds up», det er ikke mulig at skatteinngangen kan bli den samme, m.a.o underskuddet vil ikke bli redusert, selv om Romney lover det.

Tema for debatten, som ble ledet av Jim Lehrer fra den offentlig finansierte kanalen PBS, var økonomi, helse, utdanning og government. Det ble mye teknisk og detaljert, alt for mye for den som ikke følger med på politikken daglig. Hvordan skal et vanlig menneske som er opptatt i full jobb og har familie, kunne følge med på resonnementene, når ideene glimrer med sitt fravær?

Obama forsøkte å forklare at government ikke er av det onde, at det er en måte å gi alle like muligheter på. Som Obamacare. Men Romney var sterkest da han snakket om at at USAs styrke er individualismen, og det er kun den som kan drive landet fremover, ikke big government.

Romney var også langt mer engasjert da spørsmålet var myndighetenes oppgave. Obama sa det først og fremst var å sørge for borgernes trygghet, mens Romney holdt et glødende innlegg om forfatningen, frihet og menneskets mulighet til å skape seg en fremtid og søke lykken. Han nevnte også troen på Gud. Dette lød – trolig i fleres ører – mer amerikansk enn Obamas noe mer tamme forsvar for government.

Kanskje er det regjeringsslitasje, tretthet over en krevende jobb, over en politikk som ikke lar seg snu. Obama blir dømt på sine resultater, og i økonomien er de ganske dårlige. Ingen president er blitt gjenvalgt hvis ledigheten har ligget over 7,2 %, og nå er den over 8. Tenk da på eurosonen hvor den er over 11 %! Europa er mye illere ute enn USA, og Romney brukte Spania som et skrekkens eksempel.

Romney sa det forestående valget er mye større enn de to kandidatene, det er større enn partiene, det handler om USAs fremtid. USA er på feil spor, og han snakket om bekymring for fremtiden. Meningsmålinger har lenge vist at det er en uro som deles av mange. Spørsmålet er hvor mange velgere som tror at Romney er mannen som har svarene. Pressen har forsøkt å avskrekke dem så godt de har kunnet. Partisanship er et ord som ikke har god klang i Amerika, og pressen har vært uhemmet for Obama, i den grad at det kan slå tilbake. Pressen viser litt for tydelig at de er klakører og agitatorer for Obama, og gitt den dårlige økonomien kan det hende det slår motsatt ut. Hittil har de fått høre hvilken fæl mann Romney er, nå fikk de se ham i halvannen time, mann mot mann med presidenten.

En måned er en lang tid i politikken.

Les også

-
-
-
-
-
-

Les også