Christian Skaug En øvelse man ikke sjelden er tilskuer til som konsument av norske medier, er kunsten å gå rundt grøten når bestemte temaer ligger og lurer i bakgrunnen. Det kan være nokså underholdende å se hvilken retning diskursen tar idet de forbudte ordene er faretruende nær ved å nevnes.
Mange idrettsinteresserte blant oss vil nok ha sett et innslag NRKs London-korrespondent Gry Blekastad Almås lagde under sommer-OL, hvor hun i en trinnvis introduksjon til engelsk takt og tone blant annet gav en fortegnelse over temaer man ikke diskuterer dertillands — penger, sex, politikk, religion — hvilket muligens kunne tjene til å berolige folk med at England er som det alltid har vært. There will always be an England, som bekjent.
I Norge er det litt andre regler som gjelder, og en av dem er: snakk gjerne om politikk, men unngå helst å nevne innvandringen. (Dette gjelder naturligvis også vår nærmeste nabo Sverige, slik Hege Storhaug viste i går).
Et ferskt eksempel på dette er å finne blant Aftenpostens lokalnyheter for hovedstaden, som en tid har vært samlet under nettportalen osloby.no.
Det viser seg nemlig at antall elever ved Oslos videregående skoler er mye høyere enn myndighetene hadde regnet med, hvilket gir seg utslag som at man tar i bruk bygninger som strengt tatt ikke er egnet som skoler. Idet journalisten spør byråd Bård Folke Fredriksen om ikke dette er et resultat av dårlig planlegging, oppstår følgende dialog:
– Elevtallsveksten er større enn det vi har trodd tidligere, sier Folke Fredriksen.
– Dette er en videregående skole, så elevene har gått på skole i ti år allerede. Burde det ikke være mulig å planlegge for det?
– Man har planlagt så godt det har vært mulig i forhold til den elevveksten som har vært. De nye elevtallsprognosene er brattere enn de forrige, sier Folke Fredriksen.
– Så man kunne ikke ha planlagt bedre for å unngå en «prekær situasjon»?
– Ja, det er prekært å få til gode løsninger. Det er klart at alt kunne vært bedre, men vi basert oss på de elevtallsprognoser som foreligger.
Svaret på reporterens spørsmål er naturligvis «ja, man kunne ha planlagt bedre». Ikke ville det ha vært særlig vanskelig heller. Man kunne f.eks. ha tatt høyde for at det ville befinne seg noen flere seksten- til nittenåringer i Oslo enn det de gamle elevtallene på barnetrinnet tydet på.
Siden antall mennesker på et bestemt sted i våre dager ikke bare avhenger av fødselstallene, kunne man for å dimensjonere de videregående skolene i det Herrens år 2012 altså ikke bare ha sett på hvor mange som ble født i årene 1993-1996 — og trekke fra den sedvanlige fjerdedelen som av en eller annen grunn forsvinner fra Oslo før skolealder.
Kanskje man rett og slett også burde se på hvor mange ettåringer som kom til byen fra utlandet i 1994, toåringer i 1995, treåringer i 1996 og så videre? (Resten overlates som en øvelse til leseren). Det skulle vel aldri hende at det kom flere mennesker til Norge generelt og Oslo spesielt i de yngste aldersgruppene i de siste årene enn det har gjort tidligere?
Joda, det gjorde det. Innvandringen til Norge etter aldersgruppe er å finne i statistikkbankens tabell 05756 hos SSB. Og beskuer man tilstrømningen av null- til femtenåringer det siste kvarte århundret, ser man at den grafiske fremstillingen av denne størrelsen begynner å peke til værs for alvor mellom 2005 og 2010.
Så hvorfor kom antallet elever som julekvelden på kjerringa? Sannsynligvis fordi man ikke tok høyde for denne økningen i prognosene som prognosemyndighetene utarbeidet for skolemyndighetene. Og hvorfor gjorde man ikke det? Sannsynligvis fordi man ikke hadde fantasi nok til å forestille seg en kraftig økning i innvandringen, til tross for Schengen-samarbeidet, den frie flyten av arbeidskraft i EØS samt alle krigene og urolighetene. Kanskje det tenkes litt for likt i en og annen etat?
Innvandringen av unge i de siste par årene er mer enn det dobbelte enn gjennomsnittet for tiden frem til 2005. Det skulle vel aldri være et historisk gjennomsnitt som lå til grunn for prognosene? Hva om noen i, la oss si, 2006 hadde hatt tilstrekkelig forestillingsevne til å tenke seg at kurven ville fortsette å stige? Da kunne man vel ha tatt noen grep for å unngå prekære situasjoner i 2012. Burde ikke et slikt scenario ha avstedkommet et høyalternativ hvis konsekvenser planleggerne kunne ha tenkt over på forhånd?
Ikke det, nei.
