Sakset/Fra hofta

9.april er en dato som har festet seg. Gjennom undervisning på skolen, og historier fortalt av foreldre og besteforeldre, er datoen for Tysklands invasjon av Norge en del av min barnelærdom. Torpedoene som ble skutt ut fra Oscarsborg i Drøbaksundet, og som senket den tyske krysseren Blücher, er som en nasjonal stolthet å regne. Her om dagen var jeg innom bokhandleren. En av bøkene jeg kjøpte var «Krysseren Blücher» av Alf R Jacobsen. Tidlig i boken blir jeg oppmerksom på et navn som var ukjent for meg, Birger Eriksen, mannen som forsinket den tyske invasjonen og gjorde det mulig for konge og regjering å flykte.

Oberst Birger Eriksen var av de menn som hadde et syn på verdenssituasjonen som brøt med verdensbildet til den politiske elite.

Det var Festningsartelleriets storhetstid, og Birger Eriksen hadde vært en av våpengreinens mest lovende yngre offiserer. Han var blitt festningskommandant på Agdenes i 1915, og forhåpningene hadde vært store. Men verdenskrigen var blitt fulgt av en revolusjonær bølge, og de nye arbeiderpartiene betraktet offiserene med hat og forakt som klassens svorne fiender. Det var blitt en lang nedtur under tiltakende antimiltær hets, og toppstillingene i det avrustede miniforsvaret var lukket for folk av Eriksens steile og konservative støpning.

«Kvinnen er hjemmets grunnvoll som familielivet hviler på», hadde han sagt til sønnen Andreas i et forsøk på å forklare sitt politiske grunnsyn. «På familiene hviler staten, og selv gamle verdensriker måtte gå til grunne fordi disse grunnsteinene sviktet

I tiden før 9.april ble de flinkeste mennene beordret vekk fra Oscarsborg i Drøbaksundet, mot Eriksens protester.

Som Leidits’ avløser som batterisjef, Magnus Sødem, sa det i en senere rapport:

«Den stridende batteristyrke ble redusert til én-1-kanonbetjening. Hovedbatteriet var således ødelagt som jeg skrev bakpå en kvittering til Leidits.»

En mann kan påvirke historiens gang.

I den kalde snoen sto Eriksen ensom på Festningsvollen. Han kikket på klokken og noterte tidspunktet: 04.21. Deretter ga han ordre om ild.

Med utgangspunkt i hendelsene i Drøbaksundet, kan det se ut som en angriper respekter at en motstander står opp for noe. Eriksen lovte at det ikke skulle skytes, men det norske flagget ville han ikke fire. Tyskerne lot det norske flagget vaie ved siden av det tyske.

Det ble feiret ombord, men da eskadren passerte Kaholmen ved 09-tiden neste morgen på vei mot Oslo, vaiet det norske flagget fortsat ved siden av det tyske – som en tributt til festningskommandanten som hadde våget å stå oppreist.

«Krysseren Blücher» er en spennede bok som følger hendelsene på både norsk og tysk side. Først og fremst en bok om én manns mot og besluttsomhet. Oberst Birger Eriksen er en sann nasjonalhelt. Anbefales!

 

 

Les også

-
-
-
-
-
-
-

Les også