Sakset/Fra hofta

For en tid siden kjøpte jeg Alf R Jacobsens bok, Krysseren Blücher. Først ble jeg oppmerksom på Birger Eriksen, som ga ordre om å senke Blücher. Lenger ut i boken dukker det opp et navn til som jeg ikke på noen som helst måte kan huske å ha lært om når jeg en gang gikk på skolen; Leif Welding Olsen – andre verdenskrigs kanskje mest fryktløse nordmann, som falt for overmakten, én dag før krigen offisielt kom til Norge.

Kaptein Leif Welding Olsen førte den tidligere hvalbåten Pol III på nøytralitetsvakt i ytre Oslofjord, blant mannskapet hadde han med seg overkanoner, som senere skrev om hendelsen. Sent 8.april kom det til et sammenstøt mellom Pol III og den tyske torpedojageren Albatross, ført av orlogskaptein Strelow, som var seks ganger større enn den norske hvalbåten.

Kontreadmiral Kummetz ombord i Blücher, som ledet operasjonen i Oslofjorden, ga en klar ordre om at ildgivning ikke skulle forekomme.

Om bord i Pol III hadde den fryktløse kaptein Welding Olsen kommandert full fart mot inntrengerne. Oljeflammen under dampkjelen ble justert opp, og hvalbåten bykset forover. Da morsesignalene ikke ble besvart, ga han straks ordre om å skyte varselskudd fra 76-millimeteren som hadde tatt harpunkanonens plass i baugen.

——————

«Jeg satte lyskasteren på fartøyet og så at skytset ble bemannet», skrev den tyske kapteinløytnanten som antagligvis ikke trodde sine egne øyne. Pol III var påført store skader, radioantennen var revet over, og fartøyet hadde tre 10,5 – centimetere og et større antall kanoner rettet mot seg. Likevel forlangte skipperen stedig at han skulle fire flagget, mens folk klatret til værs for å reparere antennen. Til tross for Kummetz’ klare og utvetydige ordre fant Strelow bare et svar: Han åpnet ild.

——————–

Ti mann klatret ombord i Pol III, mens Bergan, en matros og Welding Olsen klamret seg til vraket. Skipperen var sterkt medtatt av blodtapet og overlevde ikke møtet med den iskalde sjøen. «Sjefen gikk under etter å ha hengt noen minutter i esingen, matrosen hang i fanglinen, og jeg kom meg på bunnen av vraket», skrev Bergan.