Sakset/Fra hofta

Sjeføkonom i Handelsbanken Knut Anton Mork sier til Dagens Nærlingsliv at han frykter at en hel generasjon arbeidsledige i Sør-Europa kan sette demokratiet i fare og sende Europa i en farlig retning. Medlemslandene i Det internasjonale valutafondet (IMF) har forpliktet seg til å bidra med 1.795 milliarder av de av 2.273 millardene IMF håper å få tilsagn om for å imøtegå den europeiske gjeldskrisen, men Mork er skeptisk hvordan krisen søkes løst.

Både Hellas, Irland, Spania, Italia og Portugal sliter med enorm statsgjeld, og må gjennomføre store budsjettkutt, tunge reformer og restrukturering av gjeld.

Den europeiske sentralbanken jobber imot bankkrise ved å tilby billige, langsiktige lån, men allerede et par måneder etter at flere hundre milliarder euro ble sprøytet inn i bankssystemet, er uroen tilbake i form av stigende renter på statsobligasjoner.

Sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken er skeptisk hvordan krisen søkes løst.

– Det medfører unødvendig mye lidelse, sier Mork til DN.no.

I en konjunkturrapport påpeker Handelsbanken at situasjonen i eurosonen fortsatt er svak og usikker. – Kraftig finanspolitisk innstramning demper veksten i eurosonen, som trolig allerede er inne i en ny resesjon, skriver Handelsbankens makroøkonomer i rapporten. Mork mener at europeiske politikere kunne håndtert krisen langt bedre i stedet for å vingle seg gjennom problemene, men påpeker at det er en typisk handlemåte for Tysklands Angela Merkel. Selv det konservative IMF påpeker at det inntramningene i Europa er for kraftige. Innstramningene betyr at det vil bli smalhans i flere år fremover, noe som skaper en overhengende risiko for et politisk og markedsmessig stemningsskifte i Europa:

Han tror denne usikkerheten vil vare ved i mange år, fordi ingen permanent løsning er i sikte.

Skader «næringen»
Spania er et av landene der det nå skal gjennomføres tøffe sparetiltak.

Spanias statsbudsjett for i år innebærer innsparinger på 27 milliarder euro, som skal dekkes inn med velferdskutt og skatteøkninger. Kuttene skal sørge for at budsjettunderskuddet i år blir på 5,3 prosent, langt mindre enn fjorårets 8,5 prosent. I 2013 skal underskuddet etter planen være nede på 3 prosent.

– Det er selvfølgelig riktig at europeerne over tid må sette tæring etter næring, men det de gjør nå skader næringen veldig mye på kort sikt, sier Mork.

Høy arbeidsledighet gjør det vanskelig for mange av de gjeldstunge europeiske landene å skape vekst. Uten økonomisk vekst og med stadig høyere arbeidsløshet svikter statens inntekter, noe som igjen gjør gjelden tyngre å bære.

– Det kan også sette spor på lang sikt, blant annet for dem som blir stående lenge utenfor arbeidsmarkedet. Slik går kompetanse tapt, sier Mork.

Situasjonen er dramatisk for ungdommene i de forskjellige landene. Spania og Hellas er i ferd med å få en tapt generasjon, hvor hele årskull ikke har muligheter til å få arbeid. For første gang på flere generasjoner ser ungdommen ut til å få en lavere levestandard enn sine foreldre.

Arbeidsledigheten for ungdom i Europa er i gjennomsnitt 22 prosent, mens den er nærmere 50 prosent i Spania.

Mork frykter for de politiske konsekvensene av situasjonen:

– Folk taper tillit til den politiske prosessen, og det skaper en politisk usikkerhet som kan gå langt fremover i tid, sier sjeføkonomen.

Han mener situasjonen minner ganske mye om 20-årene, da mange stater var opptatt av å komme tilbake til gullstandarden som røk under første verdenskrig.

– Det skapte også unødig mye lidelse, og vi fikk politiske bevegelser etter det som vi ikke ønsker å tenke så veldig mye tilbake på, sier Mork.

I flere av de søreuropeiske landene har befolkningen demonstrert mot innstramningene politikerne har vedtatt.

– Jeg er bekymret for at dette skal resultere i et folkeopprør mot politikerne, at hele demokratiet skal komme i vanry, sier Mork.

Å innføre fellesvaluta uten å ha felles økonomier og felles statskasse var et stort feilgrep, sier Mork, som mener at politikerne må de velge en av to mulige stabile løsninger nå når de ser hvor galt det har gått.

Enten tar Eurolandene felles ansvar for gjelden, fortrinnsvis i en forbundsstat eller de går tilbake til egne valutaer:

En forbundsstat med felles statskasse og felles statsgjeld ville gjøre at man unngår investorflukt fra svake til sterke lands obligasjoner, og hatt samme mulighet til statsfinansiell stabilitet som andre forbundsstater, som USA.

– Europa har ikke noe gjeldsproblem, det er det enkeltstater som har, påpeker Mork.

En mulighet her kunne vært at den europeiske sentralbanken tok en mer aktiv rolle, mener han.

En annen løsning, som ikke er permanent, men heller ikke så dramatisk, er at Tyskland kunne tatt større ansvar for å utvide EUs krisefond nok til å utslette frykten for at Spania og Italia ikke skal klare å gjøre opp for seg.

Forlate euroen
En annen løsning, som også er bedre enn den man nå går for, er at landene går tilbake til sine egne valutaer.

I så fall kan de aktuelle landene devaluere seg ut av gjeldskrisen. Handelsbanken påpeker at land med egen valuta ikke kan gå tom for penger, samtidig som de har muligheten til å bedre konkurransevnen ved å styrke eller svekke egen valuta. Men Mork tror ikke EU-lederne kommer til å gjøre noen av delene.

– Jeg ser ideologisk forstokking som hinder for konstruktive løsninger, sier Mork.

Han mener at tyske ledere er fastlåst i sin holdning om at det er besparinger som er den eneste løsningen.

– Det egentlig oppsiktsvekkende at en institusjon som IMF, som alltid har preket om sparsomhet, nå sier motsatt, sier sjeføkonomen.

Han mener problemet er at det er lederne som av ideologiske årsaker stritter imot det som kunne skapt en bedre situasjon for Europa.

– Jeg er bekymret for Europas skjebne, sier Mork.

Dagens Næringsliv: – Jeg er bekymret for Europas skjebne