Sakset/Fra hofta

Tsjekkias president, Václav Klaus, tar til orde for å styrke det nasjonale selvstyret i EU-landene og for det han kaller en redemokratisering av EU. Sentraliseringen og reguleringene fra byråkratene i Bryssel, innføringen av euroen og planen om en skattepolitisk union har gjort at EU i dag framstår som en politisk og økonomisk tvangstrøye ledsaget av økonomisk stagnasjon og et demokratisk underskudd, påpeker Klaus i en artikkel i den britiske avisa The Telegraph nylig. Overskriften til artikkelen lyder: ”Eurosonens gjeldskrise: Europas land må løsrive seg fra Bryssels tvangstrøye”.

Klaus sammenligner dagens situasjon i EU med forholdene i Øst-Europa etter Sovjetunionens fall da Tsjekkia skulle kvitte seg med arven fra kommunismen. Å få EU på beina igjen økonomisk, krever en omlegging av det økonomiske systemet og et nytt opplegg for integreringen av medlemslandene i EU. Klaus vil bort fra dagens økonomiske politikk som med sine økonomiske reguleringer og standardiseringstiltak ikke er kapitalisme, men en form for paternalistisk markedssosialisme. Økonomien og samfunnene i EU må desentraliseres, dereguleres og desubsidieres, mener Tsjekkias president.

EU-økonomien slik den fungerer i dag, legger vekt på inntektsfordeling i stedet for produksjon, fritid i stedet for arbeid, forbruk i stedet for investeringer, gjeld i stedet for sparing og sikkerhet i stedet for økonomisk satsing. EU foretrekker med andre ord sosialdemokrati i stedet for kapitalisme, mener Klaus. Han vil ha tilbake et Europa som er heterogent og med en blomstrende økonomi som skyldes diversitet, antikonformisme og en sunn konkurranse mellom landene.

Dagens Bryssel-dikterte EU-politikk kveler demokratiet. Vi må finne oss i at økonomisk tilpasning tar tid og at utålmodige og integreringskåte politikere og regjeringer gjør ting verre, mener Klaus.

I sin oppsiktsvekkende kritiske artikkel slår Klaus fast at den uheldige utviklingen i Europa har pågått i årevis uten at kritiske røster har latt seg høre før inntil et par år siden da gjeldskrisa i eurosonen manifesterte seg. Likevel har det vært en tilbøyelighet til å unnskylde krisa med at den er utslag av en global krise som Europa har importert. Men sannheten er at denne krisa er europeisk, skriver den tsjekkiske presidenten.

De første tiårene av den økonomiske integrasjonen i EU var preget av liberalisering, men integrasjonen mellom landene, som følge av denne liberaliseringen, skiftet karakter. Etter hvert som byråkratiet i Bryssel fikk mer makt, skjedde det en radikal dreining fra det Klaus kaller intergovernmentalisme til supranasjonalisme. Med andre ord fra å være et samarbeid mellom selvstendige nasjonalstater, har integreringen mer og mer blitt diktert fra ”kommando-sentralen” i Bryssel. Det har ført med seg en svekkelse av nasjonalstatene, en stadig mer regulert økonomi, en innføring av euroen i land med svært ulike økonomier, noe som har resultert i en økonomisk og demokratisk krise.

Botemiddelet er å styrke medlemsstatene i forhold til Bryssel. De landene som ikke mestrer sin statsgjeld, må få lov til å tre ut av euroen. Nasjonalstatens betydning må oppgraderes og planene om en skattepolitisk union må legges bort sammen med den antidemokratiske ambisjonen om et politisk forent Europa (les: en europeisk forbundsstat, red.anm.).

Vi må vende tilbake til demokratiet som bare kan opprettholdes på ET nasjonalstatlig nivå, konkluderer Klaus, en konklusjon som taler Bryssel rett imot.