Syv av ti nord­menn mener 22/7 har vært over­dek­ket i mediene. Reak­sjo­nen og ube­ha­get har vært merk­bar lenge, men mediene synes ikke å regist­rere at de er i ferd med å blåse man­nen opp til king size-stør­relse, slik at han ruver over oss som en mørk skygge.

Mediene synes ikke å merke at dette gjør noe med oss. Det hele tiden å høre nav­net og se bil­der og lese om ham er ube­ha­ge­lig, og det påvir­ker. Selv om det “lik­som” er nyhets­jour­na­lis­tikk og man langt fra øns­ker å for­midle hans bud­skap, så er det like­vel det man gjør. Man fun­ge­rer som bud­brin­ger for Ond­ska­pen.

Dette sa folk som Trond Blatt­mann alle­rede i august i fjor: Vi tren­ger ikke se bil­der av ABB eller lese stol­per opp og stol­per ned.  Det er ikke bra for sje­len.

ANNONSE

Nå er ABB judi­si­elt obser­vert to gan­ger. Spørs­må­let er om ikke også befolk­nin­gen og mediene burde “obser­ve­res”, for å vur­dere skade­virk­nin­gen. Vi vil gjerne verge oss mot ond­ska­pen, men vet ikke helt hvor­dan. Mange vel­ger den enk­leste stra­te­gien: skrur av, blar videre. Men det lig­ger i lufta og møter oss over alt.

Det vir­ke­lige akto­rat

De poli­tisk kor­rekte mer­ker det ikke, for de er over­be­vist om at de har rett, og de er til­strek­ke­lig mange og inn­fly­tel­ses­rike til at de kan få det resul­ta­tet de vil. En ny psy­kia­ter­rap­port ga det rik­tige svar. Aktor er ikke Svein Hol­den og Inga Bejer Engh, men Aften­pos­tens Harald Stang­helle og VGs Torry Peder­sen.

Det utkjempes mange slag og kam­per innen­for Pro­ses­sen, og ingen jour­na­list vil kri­ti­sere sin egen gruppe.

68-ernes inn­bitte revansj med det de ser som en ny høyre­side, har imid­ler­tid omkost­nin­ger: Den truer pro­fe­sjo­na­li­te­ten til politi og påtale­myn­dig­het, nå også retts­psy­kia­trien. Det er alvor­lig. Man har kjørt frem kva­li­tets­sik­ring av retts­psy­kia­trien som den fag­lige begrun­nel­sen for en ny rap­port. Det lyder plau­si­belt. Kjer­sti Narud har for­søkt å hoppe etter haren, men det er ikke lett. Hun vil gjerne opp­tre fag­lig for­svar­lig, men de under­lig­gende bud­skap og pre­mis­ser er det vans­ke­lig å for­holde seg til hvis man ikke har de rette poli­tiske hold­nin­ger.

Akto­ra­tet er såle­des skub­bet til side, og de vir­ke­lige akto­rene sit­ter i redak­sjo­nene. Det er et mer­ke­lig skue­spill som fore­går i full offent­lig­het – ukom­men­tert.

For­sva­rerne

For­sva­rerne spil­ler også sin rolle ved å være aktor, og det sier noe om hvor under­lig denne saken er. Geir Lippe­stads første reak­sjon var at kli­en­ten var gal. Han vir­ket rystet ikke bare over hand­lin­gene, men møtet med kli­en­ten. Nå har Lippe­stad inn­gått noe som kan minne om en dje­velsk pakt for å for­svare kli­en­ten.

Av vitne­lis­ten kan det virke som om Lippe­stad vil bevise at det er flere som deler opp­fat­nin­gen av en krig mel­lom islam og Ves­ten. Isla­mis­ter som mul­lah Kre­kar og Mohyeldeen Moham­med for­ven­tes å bekrefte dette. Men de er ikke på til­tale­ben­ken. Det er der­imot den andre siden: Tid­li­gere Frp-ere skal bekrefte og demon­strere  kon­fron­ta­sjons­fore­stil­lin­ger. Det er inn­kalt “fag­folk” som mer enn gjerne peker ut de skyl­dige på høyre­si­den, vit­ner som Stein Lille­vol­den, Lars Gule, Tho­mas Hyl­land Erik­sen, Matt­hias Gar­dell, Øyvind Strøm­men, folk som har mar­kert seg som akti­vis­ter og “eks­per­ter”.  De vil være mest opp­tatt av inter­nett­kul­tu­ren, repre­sen­tert ved Walid al-Kubaisi, Bruce Bawer, Rita Karl­sen, Ole Jør­gen Anfind­sen og Document.nos redak­tør.

Men er det så sik­kert at de er på samme parti som kli­en­ten ideo­lo­gisk, at det fin­nes en slik mørk høyre­side som for­sva­rerne og “fag­folk” leg­ger opp til? Deres kli­ent har uttrykt beund­ring for al-Qaida, både orga­ni­sa­sjo­nen og meto­dene. Vil man vir­ke­lig mene at disse fem, som er sterkt anti­is­la­mis­tiske, egent­lig er for det samme som al-Qaida? Det var slik man argu­men­terte under Moskva-pro­ses­sene. Ved å benytte en spe­si­ell form for logikk kunne alt bevises. De til­talte hadde objek­tivt ansvar. Det er ekko av slike fore­stil­lin­ger i de pre­mis­sene man ope­re­rer med for å for­dele skyld.

Det kal­les en syl­lo­gisme. Hvis man får aksept for pre­mis­sene, kan alt fanges inn, det er de som utfor­mer pre­mis­sene som bestem­mer.

Det man har å stå imot med, er for­stan­den. Er pre­mis­sene for­nuf­tige? Hvem er det som lig­ner på hvem? Hvis man opp­gir den kri­tiske for­nuft, er alt mulig.

Gis­ler

Lippe­stads kli­ent er dre­vet av volds­fan­ta­sier i en grad vi bare kjen­ner fra jiha­dis­te­nes rek­ker. Nå var det en av våre egne som ble besatt. Det rys­ter oss, vi fat­ter det ikke.

Men i ste­det for å la det synke inn – noe som vil ta svært lang tid – blir kli­en­ten nor­ma­li­sert. Man hev­der at han må få lov til å for­klare seg. Men er dette en nor­mal for­kla­ring? Lippe­stad har selv avslørt at vi kom­mer til å høre flere volds­fan­ta­sier, for­kledt som ideo­logi.

Lippe­stad skal sann­syn­lig­gjøre at dette er menin­ger som deles av flere. Det er hin­si­des. Det fin­nes “ingen” som deler ABBs lyst etter å drepe for­svars­løse ung­dom­mer med svak poli­tisk inn­fly­telse. Hele argu­men­ta­sjo­nen er like van­vit­tig som hand­lin­gene.

Men dette vil Lippe­stad nor­ma­li­sere ved å koble det til noen få sam­funns­kri­ti­kere, enkelt­per­soner som Norge har svært få av, og som trengs som mot­stem­mer i det norske land­ska­pet.

Det er et far­lig spill, for per­sonene det gjel­der, for demo­kra­tiet og for retts­sys­te­met.

Lippe­stad sit­ter midt i stor­men og ser kan­skje ikke hva han risi­ke­rer. Andre burde sagt fra.

Men store deler av pres­sen har hatt samme ønske som Lippe­stad: å gjøre dette til en poli­tisk pro­sess mot det de mener er en ny mørk høyre­side.

Er det så sik­kert den er mørk? Dette er men­nesker som er opp­tatt av å for­svare sam­vit­tig­hets­fri­he­ten i sam­fun­net.

Hvor­dan kan man mene at de har noe til fel­les med ABB og al-Qai­das meto­der?

Syl­lo­gis­men i ope­ra­sjon

Al-Qai­das mål er å drepe flest mulig. ABB har uttrykt anger over at han ikke fikk drept flere. Han sier i avhør at han ikke ville vært for­nøyd hvis han ikke fikk drept 300. Advo­ka­ten hans gjen­tok plikt­skyl­digst denne “anger” denne uken.

Lippe­stad burde se at denne mord­lys­ten ute­luk­ker den poli­tiske argu­men­ta­sjo­nen. Ved å gå inn på den vel­ter Lippe­stad og mediene uhyr­lig­he­tene over offent­lig­he­ten. Igjen og igjen.

Det er ikke bare folk fra “mil­jø­ene” som kom­pro­mit­te­res.

Hvilke skade­virk­nin­ger dette får på lengre sikt, er vans­ke­lig å si, men folks vem­melse er en indi­ka­tor på at de sen­ser hva dette er.

Mord­lyst er ikke poli­tikk. Det er nihi­lisme.

Man kan ikke for­svare nihi­lisme på en måte som nor­ma­li­se­rer den. Det kan bare skje ved at man sann­syn­lig­gjør at ABB til­hørte eller kom fra et miljø.

Poli­tiet har ikke fun­net spor av noen orga­ni­sa­sjon eller miljø. Mil­jøet ABB befant seg i, var et vir­tu­elt miljø, like flyk­tig som net­tet. ABBs nett­liv begynte for alvor i 2006, tre år før han fant frem til Document.no. Mediene har ikke vært inter­es­sert i å belyse/opplyse hvor han har vært aktiv, og har viet hans akti­vi­tet andre ste­der liten opp­merk­som­het. Debat­ten har vært mer gri­sete på de store netts­ste­dene, noe til og med Øivind Strøm­men har påpekt.

I ste­det for det flyk­tige net­tet har vi fått “mil­jø­ene”. I ste­det for opp­lys­ning, eufe­mis­mer. “Mil­jø­ene” er en slik eufe­misme.

Alle oppe­gå­ende men­nesker ser at man her for­enk­ler kom­pli­serte pro­ses­ser og erstat­ter for­nuft med mora­lisme.

Nid­kjær

Denne poli­tiske kor­rekt­het liker ikke kon­kur­ranse. I et større per­spek­tiv er det der­for en viss logikk i at det er en slik stra­tegi som skal prege retts­sa­ken. Det er ikke Lippe­stads pri­mære mål, men det er en kon­se­kvens av hans valg.

Sam­spil­let mel­lom kli­en­ten, for­sva­rerne og mediene gjør at alle som defi­ne­res innen­for bestemte “mil­jøer”, for­svars­løse. Det spil­ler nes­ten ingen rolle hva de selv mener, andre bestem­mer hva deres ord betyr.

For­ta­pelse

ABB er for­tapt, men slik for­sva­ret leg­ges opp, kan han ta mange med seg. Jeg tror ikke det skjer, jeg håper og tror folk har styrke til å stå imot. Et sunt tegn er folks instink­tive mot­re­ak­sjon: De orker ikke man­nen.

Men vi ser at det fin­nes folk innen­for det etab­lerte som ikke har noen skrup­ler. For­fat­ter og tid­li­gere jus­tis­mi­nis­ter Anne Holt omtalte “mil­jø­ene” som “kak­ker­lak­ker”, et ord fra det mørke dyp.

På den annen side blå­ses ABB opp til slike dimen­sjo­ner medie­mes­sig at drag­su­get rundt ham for­ster­kes. Kom­bi­na­sjo­nen av for­sva­rer­nes stra­tegi, den poli­tiske kor­rekt­het og den mediale opp­blå­sing ska­per et gra­vi­ta­sjons­felt som ingen har herre­dømme over.

 

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629


  • Beli­sa­rius

    Psy­kria­trien er på god vei over i den sov­je­tiske ver­sjo­nen. Aften­pos­ten skri­ver: “«De sak­kyn­dige leg­ger til grunn at han har sym­pa­ti­sø­rer i Norge og andre land.» Dette er en av grun­nene til at de nye sak­kyn­dige mener Anders Behring Brei­vik ikke er psy­ko­tisk.”
    http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Nye-sakkyndige-Behring-Breivik-har-flere-sympatisorer-i-Norge-6803900.html

    Dette er voodo psy­kria­tri.

    • jonei­rik

      En sym­pa­ti­sør er vel en som mener han bør få lov til å utbre bud­ska­pet sitt ufor­hin­di­ret, som vil legge til rette for at han kan spre sin pro­pa­ganda? En sym­pa­ti­sør er vel også en som mener at det han sier er rasjo­nelt og legi­time bidrag til en offent­lig debatt? I så fall har han vit­ter­lig mange sym­pa­ti­sø­rer, men ute­luk­kende innen­for mediene og deler av poli­tik­ken. 

      • Espen D. H. Olsen

        Det heter retts­pro­sess. Den til­talte må få en mulig­het til å for­klare seg. Pre­mis­sene for for­kla­rin­gen leg­ges av ret­ten. Det er lite som tyder på at han kom­mer til å få lov til å stå i times­vis og holde poli­tiske inn­legg.

        • Natt­ug­len

          Retts­pro­ses­sen – det som skal foregå i retts­sa­len – er noe annet enn det som omhand­les i den siste psy­kia­tri-rap­por­ten, der de sak­kyn­dige “leg­ger til grunn” som en tyde­lig­vis gene­rell regel at når en per­son har sym­pa­ti­sø­rer er det en klar indi­ka­sjon på at per­sonen ikke kan være psy­ko­tisk.

          • jonei­rik

            Opp­ha­vet til ideen om at Brei­vik har sym­pa­ti­sø­rer er … hvem? Hvor hen­ter de infor­ma­sjo­nen om dette fra?

            Klar til en over­ras­kelse?

            Kil­den er san­ne­lig ter­ro­ris­ten selv! Det er vir­ke­lig smart fun­net på. 

        • jonei­rik

          Jeg hadde ikke dom­sto­len i tan­kene; bare mediene og poli­tik­ken, som alle­rede pre­si­sert. I de kret­sene blir Brei­vik tatt mer alvor­lig enn noen annen skri­bent for tiden. Kan­skje var det dette han lærte av Al Qieda og Kho­mei­nis­tene; deres mani­fes­ter er jo også blitt opp­høyd til så høy sta­tus at kri­ti­kere av de teks­tene i åre­vis er blitt stemp­let som “isla­mo­fobe” av et sam­let presse- og poli­ti­ker­korps. Vol­den vir­ker. 

  • beat­beat­beat

    Anders Behring Brei­vik har ska­det høyre­si­den mer enn Quisling(som han sta­dig sam­men­lik­ner seg med) noen gang gjorde. ABB har skapt en vok­sende kol­lek­tiv frykt for høyre­si­den, man kan se sym­pto­mene på en mono­ton sosia­lis­tisk offent­lig debatt alle­rede nå. Per­son­lig syn­tes jeg noen burde si det til han, at denne “Tem­pel Rid­de­ren” vir­ke­lig har rød malt store deler av lan­det “sitt”.

    • ad1648

      Det er ikke mitt intrykk. Har du dette inn­tryk­ket fra men­nesker du omgås med, at høyre­si­den i Norge(Høyre/FRP)betraktes som asso­si­erte med ABB? Da lurer jeg på hvem du omgås.

    • Mot­stand1

      Høyre­si­den” ska­der seg selv med sin egen feig­het og tafatt­het. Hadde de tatt lær­dom av sosia­lis­tene i for­hold til hvor­dan man for­hol­der seg til mer mili­tante menings­fel­ler, kunne “høyre­si­den” vel så godt ha tatt poeng og kom­met styr­ket ut av 22/7.

      Brei­vik kan vel­dig lett for­kla­res som et kol­lek­tivt pro­dukt av den årtier­lange poli­tiske under­tryk­kel­sen alle som er kri­tisk til islam og inn­vand­ring dag­lig erfa­rer, og da spe­si­elt i et sam­funn som domi­ne­res av mot­stan­dere som er kol­lek­ti­vis­ter. Men “høyre­si­den” er i ste­det mer opp­tatt av å under­kaste seg under­tryk­ker­nes demo­ni­se­ring, blant annet med nytte­løse for­søk på dis­tan­se­ring fra og for­døm­melse av Brei­vik på under­tryk­ker­nes pre­mis­ser.

      Høyre­si­den” blir også ska­de­li­dende som følge av at den egent­lige høyre­si­den først og fremst er opp­tatt av å bruke Brei­vik og 227 til å fremme sin konservative/liberalistiske ideo­logi, og ikke øns­ker å bruke og/eller for­holde seg til Brei­vik og 22/7 på en måte som gav­ner “høyre­si­den”.

      For øvrig stem­mer det ikke over­ens med vir­ke­lig­he­ten å defi­nere høyre­si­den som mot­stan­dere av islam og inn­vand­ring. Både Høyre, Venstre og Kris­te­lig Folke­parti er blant de største multi­kul­tura­lis­tene på Stor­tin­get, og Frp føl­ger hakk i hæl om dagen. Dess­uten får du ganske enkelt ikke en vel­po­lert og beste­bor­ger­lig Høyre-vel­ger til å ta avstand fra islam og inn­vand­ring, da dette blir for pro­le­tært for dem (og ikke gav­ner det lom­me­bø­kene deres hel­ler).

      • smoke­wa­ter

        Jeg må si at jeg lurer vir­ke­lig på hvil­ken høyre­side som du repre­sen­te­rer. For jeg til­hø­rer høyre­si­den, og jeg vil ta sterk avstand fra hva du repre­sen­te­rer. Jeg vil ikke under noen, jeg gjen­tar, under noen omsten­dig­het aner­kjenne “mil­li­tante” som menings­fel­ler. Jeg er meget kri­tisk til islam. Jeg vil bruke min ytrings­fri­het for å for­søke å opp­lyse men­nesker om hva islam repre­sen­te­rer. Men for meg så vil dette all­tid skje innen­for demo­kra­ti­ets spille­reg­ler. Dag­bla­det hadde et meget sli­mete opp­slag hvor de for­søkte å klistre endel ansten­dige men­nesker, som f.eks Ayan Hirsi Ali, til ter­ro­ris­ten Brei­vik ved å kalle dem “Brei­viks hel­ter”: http://www.dagbladet.no/2011/07/26/nyheter/utoya/innenriks/politikk/drap/17450326/. Men som disse men­nes­kene for­mid­ler, hvis man skal kri­ti­sere noe som er så for­kas­te­lig, tota­li­tært og ikke minst anti-demo­kra­tisk som islam er, så er det ikke mulig å legge seg på samme anti-demo­kra­tiske nivå.

        Brei­vik har ikke “blitt noe” pga andre. Brei­vik har blitt Brei­vik fordi han har skapt sitt eget uni­vers. En per­son som vir­ke­lig har fått ta støy­ten i kjøl­van­net av tra­ge­dien 22.7 er skri­ben­ten “Fjord­man”. Men hvis man leser hva Brei­vik fak­tisk for­mid­ler til Sørheim/Husby så er det mye som tyder på at “Fjord­man” ikke har noe med Brei­vik å gjøre. For det Brei­vik har for­mid­let om “Fjord­man” er at han “skri­ver mel­lom lin­jene”. Da er det fak­tisk ikke snakk om hva Fjord­man har skre­vet, men om Brei­viks tolk­nin­ger.

  • jonei­rik

    Det iro­niske er at qua ate­is­ter er det neppe noen som er mer “islam­kri­tiske” enn Stein Lille­vol­den, Lars Gule, Tho­mas Hyl­land Erik­sen, Matt­hias Gar­dell og Øyvind Strøm­men. Og som demo­kra­ter er det vel få som er mer “anti-isla­mis­ter” enn de samme men­nes­kene. Gule mener jo rett ut at “ver­den ville vært et bedre sted uten islam”, og hver­ken Lille­vol­den, Hyl­land Erik­sen, Gar­dell eller Strøm­men har noen­sinne pro­te­stert mot dét. Som til­hen­gere av Opp­lys­ning og rasjo­na­li­tet er det nok vans­ke­lig å finne noen mer inn­bitte “anti­ji­ha­dis­ter” enn denne grup­pen menn. Og som for­kjem­pere for like­stil­ling og kvin­ners fri­het kan nok ingen måle seg med deres mot­stand mot sha­rialov­giv­ning.

    Så sum­men er at de ster­keste “islam­kri­ti­kerne”, “anti­is­la­mis­tene”, “anti­ji­ha­dis­tene” og mot­stan­dere av islamsk lov i nor­den er de mest høyt­tro­pende til­hen­gerne av å syk­lig­gjøre sin egen kri­tikk. Kan det være at det er en omkost­ning ved den sosiale kon­trol­len?

    La oss si at olje­in­ter­es­sene og Vel­ferds­sta­ten kre­ver ser­vi­li­tet over­for OIC og et regis­ter av bar­ba­riske sam­funns­inn­ret­nin­ger. For­bud mot kri­tikk fore­går ved sym­bo­ler som “isla­mo­fobi”, ankla­ger om nazisme, osv. Men sam­ti­dig for­lan­ger demo­kra­tiet, dvs. den poli­tiske fri­he­ten, at OIC kri­ti­se­res for å avvise de uni­ver­selle Men­neske­ret­tig­he­tene, støtte til ter­ror, osv.. En kri­tikk som i utgangs­punk­tet er for­budt. Hvor­dan beve­ger man seg mel­lom de to polene, som vel er hen­sy­net til krop­pens behov (vel­ferds­sta­ten) ver­sus hen­sy­net til åndens fri­het (demo­kra­tiet)?

    En løs­ning kan være den Lille­vol­den, Gule, Hyl­land Erik­sen og andre har kon­stru­ert: Man opp­fin­ner en Goldstein (den onde “høyre­si­den”) som man kan arran­gere hate-ses­sions mot, og på den måten demon­strere  ser­vi­li­tet over­for OIC. Når det vel er gjort kan man, hvis­kende, indi­rekte og antyd­nings­vis arti­ku­lere den kri­tik­ken som føl­ger av fri­he­ten selv. At dette så leder dem i armene på Brei­vik for­tel­ler vel at de over­ho­det ikke behers­ker sitt eget spill. De må sim­pelt­hen “våge å ta den debat­ten”. Også selv om de der­med leg­ger seg ut med Vel­ferds­sta­ten.

  • The­Re­li­gious­Cy­nic

    Hvor dette bærer hen vet ingen og vi mang­ler rett og slett de ord og begre­per som kan beskrive det vi har vært igjen­nom. Iste­det ser vi en orde­nes skyt­ter­gravs­krig hvor det vik­tigste ikke er å være treff­sik­ker, men å befinne seg i rett skyt­ter­grav.

    Hvis vi leter etter noe sunt og helende i alt dette må det være det at kløf­tene mel­lom oss blir let­tere å se. Vi har levd med den løgn at den natur­lige tilit våre for­fedre følte seg imel­lom også gjaldt mel­lom oss. Nå vet vi at det ikke er slik.

    Det er som om to helt for­skjel­lige men­neske­ty­per har blitt stilt over­for hver­andre og ennå ikke vet om de skal omfavne eller angripe.

    • bro­zak

      Du er inne paa noe meget vesent­lig. Synd at mode­ra­tor (som her har paatatt seg gude­nes arbeid) ikke har latt deg spinne tan­ken vidre. For jeg tror ogsaa to helt for­skjel­lige men­neske­ty­per er stillt oven­for hver­andre i dagens Norge.
      Paa den ene siden indi­vi­der med for­ti­dens grunn­dige utdan­ning, moralske integri­tet og evne til selv­sten­dig­het og objek­ti­vi­tet og paa den annen siden de inden­ti­tet­lose, flyk­tige  gene­ra­sjo­ner for­met av tre tiaar med hold­nings­kam­pan­jer.

      Jeg er ikke saa sik­ker paa om men­nes­ket beva­rer en inn­dre ufor­an­der­lig kjerne naar det kon­stant utset­tes for sosial “opp­dra­gelse”. Jeg er ikke saa sik­ker paa om nord-korea­ner­nes taa­rer over den “store leders” bort­gang var bare falske.

  • John Pitt-Rivers

    Cui bono? Det er et vik­tig spørs­mål her! AP og etab­lis­se­men­tet har store for­de­ler av å fast­holde blik­ket på denne saken. Den har nær­mest blitt moralsk defi­ne­rende uan­sett hva i dagens Norge.

  • Hvor­dan skal vi snakke med barna om ABBs ill­gjer­nin­ger ? En “peda­gog” jeg så på TV nylig, mente at man burde si til barna at ABB hadde “tanke­feil”. Dette er etter min mening tøv. Det var ikke tan­kene, men gjer­nin­gene som var fatale.
    Hvor­for skal man ikke være ærlig mot barna, og si som sant er, at noen men­ners­ker ER onde og utfø­rer onde hand­lin­ger ? Og at det er slik i vår ver­den at alle men­nesker IKKE er bare snille ? Det er ska­de­lig for barn, når de voksne lyver.

  • han­s­lund

    Det som er tyngst å svelge etter­som denne pro­ses­sen har utvik­let seg er å iaktta den alli­an­sen som er byg­get mel­lom medie­ak­tø­rene NRK, Harald Stang­helle og Torry Peder­sen på den ene, og for­sva­re­ren Geir Lippe­stad på den andre siden. Og alt for å vinne opi­nio­nen. 

    Mediene for å vinne aksept for sin kri­tikk av oss som er inn­vand­rings­mot­stan­dere, Lippe­stad for sin frem­stil­ling av ABB som offer – et pro­dukt av påvirk­nin­gen blant annet  fra inn­vand­rings­mot­stan­dere.
    Jeg tror det vil vise seg at de er på feil spor.  Syns­punk­tene vin­ner vel gjen­klang blant noen i SV og Venstre, men disse par­ti­ene har ikke mange til­hen­gere.  Nei,  – ABB er intet offer. Til­reg­ne­lig­het eller ei, han er en for­fer­de­lig draps­mann. Punktum.  Det er og vil for­bli folks opp­fat­ning. 

    Jeg tror hel­ler ikke denne rett­sa­ken vil munne ut i en aksept for at vi som mener anner­le­des enn 68-erne skal påta oss skyld for tra­ge­dien. Der vil dom­sto­len vil være på lag med en over­vel­dende majo­ri­tet av det norske folk.  Skulle selve dom­sto­len vakle i dette kjerne­spørs­må­let, vil det san­ne­lig ikke se lyst ut for nasjo­nens frem­tid. 

  • Demo­kra­tix

    Advars­lene mot over­dre­ven medie­dek­ning og fråt­sing i bil­der og detal­jer som ikke brin­ger oss videre, er beti­me­lig.
    Medie­nes bruk av sam­funns­an­svarskor­tet blan­des sam­men med en åpen­bart løs­salgs- og klikk-ori­en­tert jour­na­lis­tikk som ikke nød­ven­dig­vis gir vik­tige bidrag til ver­ken for­stå­else, ana­lyse eller bear­bei­ding av saken, dens utspring og kon­se­kven­ser.

    Så fal­ler Rustad i den for­enk­lin­gens grøft som han beskyl­der andre for, der han for­sø­ker å etab­lere en endi­men­sjo­nal sann­het om hvem som er det vir­ke­lige akto­ra­tet. Sterkt poli­ti­sert og tenden­siøst leg­ges alt ansvar på redak­sjo­nene, også for en sterk og mange­fa­set­tert kri­tikk mot den første sak­kyn­di­g­rap­por­ten. Ikke minst fra sterke og seriøse stem­mer i det retts­psy­kiatriske miljø selv, sam­men med en lang rekke grup­per og per­soner langs hele den poli­tiske skala. Frem­skritts­par­ti­ets Per Sand­berg var en av de første som gikk kraf­tig ut mot den første erkløæ­rin­gen osv. Men dette pas­ser ikke inn i bil­det Rustad øns­ker å skape. Mange av de over­le­vende stilte sterk tvil om hvor vidt den de hadde møtt var psy­ko­tisk og en per­son­lig­het i opp­løs­ning. Politi og helse­per­so­nell som hadde møtt mani­fest­for­fat­te­ren over tid ris­tet på hodet over erklæ­rin­gens kon­klu­sjo­ner. Rustads enøyde for­søk på å ensi­dig poli­ti­sere ting­ret­tens beslut­ning om, ut fra den beret­ti­gede tvil som var reist, er ned­slå­ende. Sam­fun­net kunne ikke leve med at den tvi­len ikke ble tatt hen­syn til med en second opi­nion, som enten ville styrke eller bestride den første erklæ­rin­gen. Dette er helt i tråd med norske retts­prin­sip­per.

    For­sva­rere inn­går ikke sjel­den pakt med sine kli­en­ter, også de dje­velske. Uten dette kunne de ikke være for­sva­rer. Der­som kli­en­ten dik­te­rer dem i util­bør­lig grad kan de velge å gi fra seg opp­dra­get, og kli­en­ten vil i de til­fel­lene finne andre som er vil­lige til å føre for­sva­ret slik han eller hun vil. I dette til­fel­let er det ikke tvil om at kli­en­tens krav til fokus på for­sva­ret er sterkt styrt av de samme hen­syn som leg­ger til grunn for både mani­fes­tet og hand­lin­gene 22/7. Noe annet vil han ikke aksep­tere. Han skal bevise at han har rett. I denne sam­men­heng blir for­sva­ret bare en fin­ger­dukke for til­talte. Noen ville nek­tet dette, andre ville laget selv­til­fredse reklame­bil­der for AS Dje­ve­lens Advo­ka­ter. Like fullt, noen må ta rol­len også i dette spil­let – om det ikke ble Lippe­stad, ble det noen annen. Men inn­ret­nin­gen dik­te­res av kli­en­ten.

    Som det fin­nes en eks­tre­mis­tisk side innen islam, fin­nes det åpen­bart også ytter­lig­gå­ende poli­tiske kref­ter, uten­for de demo­kra­tiske par­tier og orga­ni­sa­sjo­ner. Det er helt for­ståe­lig og øns­ke­lig at både Rustad og andre øns­ker å beskytte de som trygt hol­der seg innen­for norske lover og som ver­ken i ord eller hand­ling utøver eller bidrar til kri­mi­nelle hand­lin­ger. Dette støt­ter også jeg. At Rustad ikke nyan­se­rer sine kom­men­ta­rer mer er like­vel mer­ke­lig – det vokser fram del­vis vold­somme og del­vis ude­om­kra­tiske grup­pe­rin­ger med ytter­ligg­årende poli­tiske sym­pa­tier i mange euro­pe­iske land, et for­søk  på å ufar­lig­gjøre eller usyn­lig­gjøre fram­veks­ten av slike, styr­ker ikke kam­pen for ytrings­fri­he­ten og debatt, men syn­lig­gjør en naiv hold­ning til sam­funns­ut­vik­lin­gen også i Ves­ten. For­sø­ket på å baga­tel­li­sere dette er like far­lig som enkeltes for­søk på bås­sette all kri­tikk av inn­vand­rings­po­li­tik­ken som eks­tre­misme. Det er en større skala her, det bør også Rustad innse. For­sø­ket på å sette seg selv på den ene siden, og de for­ak­te­lig poli­tiske kor­rekte, med redak­tø­rene i spis­sen, på den andre, er en reto­rikk som ikke tje­ner debat­ten, og som bærer bud om en nai­vi­tet som Rustad i andre sam­men­hen­ger etter sigende bru­ker bety­de­lige kref­ter på å bekjempe.

    • Bad­Neo

      Jeg synes det blir for mye svuls­tige for­mu­le­rin­ger, dje­velsk pakt osv. Dette er sim­pelt­hen en jobb man gjør og man for­hol­der seg til ulike kli­en­ter. Man skal repre­sen­tere kli­en­ten på beste måte, men man kan ikke umyn­dig­gjøre dem hel­ler. Man job­ber der­for etter man­da­tet man blir til­delt, innen­for ram­mene av retts­pro­ses­sen og kli­en­tens øns­ker.

      Jeg skal ikke si så mye om sty­ret rundt den psy­kiatriske rap­por­ten, men det er vel lagt mye mer vekt på den ideo­lo­giske siden i den nye rap­por­ten og de har selv sagt at de tol­ker dette tanke­god­set til ABB for­skjel­lig fra de for­rige psy­kia­terne – og fal­ler der­for ned på mot­satt kon­klu­sjon. (ikke vrang­fore­stil­lin­ger) Hvor­vidt dette er repre­sen­ta­tivt eller et uttrykk for hvil­ken side eller press de nye psy­kia­terne iden­ti­fi­se­rer seg med, er umu­lig for meg å si. 

      Jeg kon­sta­te­rer at de for­rige hadde en his­to­rie med over­vekt av kon­klu­sjon util­reg­ne­lig­het, mens de nye sjel­den  kon­klu­derte med util­reg­ne­lig­het. Det var vel der­for ingen umid­del­bar over­ras­kelse at de hel­ler ikke i dette til­fel­let kom frem til det.

      Etter mitt syn er like­vel debat­ten om ideo­logi ikke så rele­vant. Jeg har erfa­ring med mange per­soner på skjer­mede avde­lin­ger som har ganske for­vridd syn på “nor­male” tema og som er en del av psy­ko­sen. Man leg­ger jo ikke skyl­den på “ideo­lo­gien”, man vet jo at det er ved­kom­men­des psy­kose som fører til dette. 
      Når det gjel­der inn­vand­ring og debat­ten rundt dette, så er det vel ingen tvil om  at det fin­nes to sider hvor den ene siden mener seg moralsk over­le­gen og at mot­stan­derne er mer eller mindre rasis­ter. Det er jo bare å se på hvor­dan FRP blir omtalt og behand­let. Media og de gode hjel­perne, dvs de utal­lige skatte­fi­nan­sierte orga­ni­sa­sjo­nene som dri­ver innen asyl og flykt­ninge­in­du­strien, har en klar slags­ide hvor inn­vand­rings­mot­stan­dere er de slemme som vil sende stak­kars Alina på 7 år hjem til fat­tig­dom og nød. Det dis­ku­te­res sjel­den hva de prak­tiske kon­se­kven­sene av inn­vand­rin­gen fører med seg, det være seg øko­no­misk eller i for­hold til import av en kul­tur som befin­ner seg i mid­del­al­de­ren. Om det er fordi denne vink­lin­gen sel­ger bedre, eller fordi jour­na­lis­tene gene­relt er røde og vel­ger å overse mot­ar­gu­men­tene er vel oppe til debatt 😉

  • Mel­osTE

    Når det gjel­der multi­kul­tur og inn­vand­ring deler jeg syns­punk­tene til Mer­kel, Came­ron, Sar­kozy og de fleste danske poli­ti­kere. Etter norske mål er jeg med andre ord en brun­grum­set høyre­eks­tre­mist.

    Når jeg del­tar i nett­de­bat­ter med menings­mot­stan­dere prøver jeg å holde en sak­lig og fakta­ori­en­tert tone. Det som slår meg er at jeg prak­tisk talt aldri blir møtt med gode mot­ar­gu­men­ter (men desto mer ønske­ten­king, fåkunne og føleri). Saken er selv­føl­ge­lig at vår ærede mot­part ikke har argu­men­ter. Det er ingen ved sine fulle fem som vir­ke­lig øns­ker å trans­for­mere Norge til et stykke Bal­kan. Det fin­nes hel­ler ingen rasjo­nelle argu­men­ter for at Norge skal ligge på ver­dens­top­pen i asyl­inn­vand­ring.

    Norske Gut­men­schen har inn­sett med seg selv at de mang­ler argu­men­ter, men de kla­rer ikke å la være å terpe videre på rygg­margs­in­ter­na­li­serte man­tra som gikk ut på dato en gang tid­lig på nitti­tal­let. For dem ble dess­verre ter­ror­sa­ken det våpe­net de trengte for atter å komme på offen­si­ven. Nå slip­per de (gud­skje­lov for dem) å argu­men­tere. De kan bare si “Hei! Det du sa nå er Brei­vik enig i!” og der­med må du pent holde munn. For øvrig skal Brei­vik visst­nok ha påstått at 1+1=2, så her må mate­ma­tikk­bø­kene omskri­ves.

    • ytto

      Islam/islamisme kan tilbakesvises,avvises med full­sten­dige rasjo­nelle argumenter.Houllebeqc (for­fat­ter) kalte i den tåpe­ligste reli­gion, og måtte møte i retten,men ble fri­kjent

  • else­be­rit­kris­ti­an­sen

    Det retts­lige spørs­må­let og det sam­funns­mes­sige spørs­må­let er to for­skjel­lige ting, etter min opp­fat­ning. Videre mener jeg at man burde ha holdt seg strengt til det retts­lige spørs­må­let, basert på pre­mis­set om at vi har å gjøre med en masse­mor­der. Punktum. 

    Det er med sti­gende uro jeg er vitne til at Brei­viks eks­tre­misme og hand­lin­ger får lov til være et ele­ment i sam­funns­de­bat­ten, helt i tråd med hans mål. Venstre­si­den til­la­ter det, høyre­si­den til­la­ter det og sen­trum til­la­ter det. Samt­lige medier til­la­ter det, og en lang, lang rekke nett­ste­der uten­for det offent­lige media. Hans hand­lin­ger og pri­mi­tive mani­fest har direkte bidratt til å reise den ene debat­ten, etter den andre, og det synes aldri å ta slutt.  Selv sit­ter han anta­ge­lig­vis på cel­len og nyter til det fulle at han står i sen­trum for begi­ven­he­tene og er gull­kal­ven som fikk ver­den til å syn­lig­gjøre hans bud­skap.

    • JohanKj

      Om Brei­vik har plan­lagt det slik og/eller nyter det, er totalt irre­le­vant.

  • Guest

    Dag­bla­det har en artik­kel i dag med tit­tel “Høyre­eks­treme, men ikke psy­ko­tiske tan­ker” med refe­rat fra tan­kene til psy­kia­te­ren Arn­hild Flikke etter tett opp­føl­ging av Brei­vik. Artik­ke­len kon­klu­de­rer i fete typer med at de første sak­kyn­dige Husby og Sør­heim nå er de eneste som har kon­klu­dert med dia­gno­sen para­noid schi­zo­fren. Arn­hild Flikke kan opp­lyse med hen­nes kjenn­skap til “van­lig tanke­gods i det høyre eks­treme mil­jøet” at hans poli­tiske fore­stil­lin­ger er eks­treme, men ikke rea­li­tets-bris­tende i psy­ko­tisk for­stand. Sam­ti­dig frem­går det at Brei­vik ser seg selv som bare en fot­sol­dat, men frem­hol­der at han er del av et hem­me­lig nett­verk og at stats­over­ho­det vil bli valgt av et “vok­ter­råd”. 

  • Pluto

    Ja, Hans Rustad, dette blir en kom­pli­sert sak, av et slag, som vi aldri tid­li­gere har hatt her i Nor­den. Den siste psy­kiatriske rap­port kan fint beteg­nes som et «bestil­lings­verk» – som nu til­freds­stil­ler så godt som alle par­ter i saken. Men i sum, så gjør dette ingen ting. Jeg ser ikke på utvik­lin­gen i denne saken som noe kom­mende «sir­kus»; sna­rere tvert­imot. Saken får nu den opp­lyste bredde, som den for­tje­ner; sakens alvor tatt i betrakt­ning. Og jeg ser frem i mot dek­nin­gen av saken, og da ikke minst det jour­na­lis­tiske arbeide, som både du og Skaug skal gjøre på vegne av Document.no. – Hele ver­den vil følge «den humane freds­na­sjo­nen» Norge og vår egen retts­prak­sis i denne kon­tekst. Dèt for­plik­ter. Jeg tror vårt retts­ve­sen består denne prøve. –

    I og med siste utvik­ling, kan vi slå fast: Anders Behring Brei­vik er både til­reg­ne­lig og men­talt syk. Dèt er kon­klu­sjo­nen fra de sak­kyn­dige i sum. Det til­reg­ne­lige moment består bl.a. i, at han hele tiden har visst hva han ville gjøre, gjorde (og gjør; eks. sam­spil­let med de siste sak­kyn­dige). Brei­viks poli­tiske utvik­ling ideo­lo­gisk og egen-filo­so­fisk kom­mer klart fram gjen­nom mani­fes­tet. Hadde han bare for­holdt seg til teo­re­tisk poli­tikk, samt nor­mal demo­kra­tisk akti­visme og sam­funns­ana­lyse, så hadde vi ikke hatt noen sak i en juri­disk- og retts­lig for­stand. Brei­viks sinns­li­delse består i hans for­sett­lige volds­hand­ling; nem­lig masse­drap for å fremme sine tvang­sopp­fat­nin­ger om at han («vi») er i en slags «krigs­til­stand». Og videre slik Brei­vik ser det, at den store euro­pe­iske kri­gen kom­mer om noen ti-år, hvor «tem­pel­rid­de­ren» selv anser seg som for­grunns­fi­gu­ren: det vil si, som «den første beve­ger» og der­med «den opp­of­rende frel­ser». Mang­lende empati og stor­manns­gal­skap hører sam­men. Det ene betin­ger det andre. Slik sett, så er dia­gno­sen sole­klar.

    Dette godt plan­lagte volds­se­na­rio, som krevde så mange uskyl­dige liv, er gal­ska­pens kjerne i sin absur­di­tet. Her kan Brei­vik ikke på noen måte sam­men­lig­nes med andre. Han er og for­blir slik sett, et sær­til­felle, som pre­ger våre alles sinn grun­net hand­lin­ger, som man over­hode ikke kunne for­stille seg her til lands. Det er dette nasjo­nale traume, skapt av en hatende mann, som rett­sta­ten Norge nu skal vise for all ver­den, og; at dette tak­ler vi – når Brei­vik nå skal stå til ansvar for sine ugjer­nin­ger. Og, hvor den ende­lige doms­slut­ning uan­sett vil bli den strenge­ste vår lov­giv­ning til­la­ter.

    Til Hans Rustad, Walid al-Kubaisi, Bruce Bawer, Rita Karl­sen, Ole Jør­gen Anfind­sen og andre selv­sten­dig ten­kende oppo­si­sjo­nelle, som er inn­stev­net som retts­vit­ner, så er det bare en ting å si: At for­telle ret­ten hva man selv står for – for det er det som er det avgjø­rende, når mor­de­risk enmanns-gal­skap skal skil­les fra den moralske og sann­fer­dige vir­ke­lig­het, som alle vi andre lever og vir­ker i. For det vi også skal gjen­nom de neste ukene, er de mange poli­ti­serte- og sosio­lo­giske «retts­be­læ­rin­ger», siden atten­tat­man­nen, hans for­sva­rere og de nye sak­kyn­dige har løf­tet dette opp på et høy­ere psyko­po­li­tisk nivå. Det er også verdt å merke seg, at advo­kat Lippe­stad vil pro­se­dere på fri­fin­nelse, altså «ikke straffe­retts­lig skyl­dig»; at den sik­tede hand­let i såkalt «nød­verge». Dette siste er inter­es­sant, for det betyr at man i sin fulle bredde vil måtte komme inn på hvor­dan, hvor­for og når Brei­vik gikk bort fra nor­mal poli­tisk virk­som­het (eks. Frp-peri­oden), til blod­svei­ens umen­nes­ke­lige, mørke avgrunn.

    Det som der­for inter­es­se­rer svært mange av oss er føl­gende:

    Hva var hoved­grun­nen til, at Brei­vik begynte å hate Arbei­der­par­tiet og sys­te­met så intens, at alle nor­male hem­nin­ger for­svant og «mons­ter­men­nes­ket» tredde fram?!  Hvor­dan kunne en nasjon som lille Norge avføde slike hand­lin­ger fra et men­neske, som attpå til selv kom­mer fra et sosial­de­mo­kra­tisk mid­del­klasse­hjem?!

    Det er mitt håp, at når denne saken en gang blir avslut­tet, så har vi et slags svar, som gjør at vi mere for­står og der­med klo­kere er blitt. Og – at man videre slår fast i vis­dom og lær­dom, at ytrings­fri­he­tens abso­lutte verdi kom­bi­nert med respekt for den enkelte sam­funns­en­ga­sjerte bor­ger er vik­ti­gere enn noen gang, om demo­kra­tiet skal kunne fun­gere til og for fol­kets beste. For er det noe vi nok også kom­mer til å få høre mere om under retts­pro­ses­sen, så er det at Brei­vik selv følte seg over­kjørt og forbi­gått av et makt­po­li­tisk sys­tem, som hver­ken «hørte eller så ham». Nu i etter­tid – så er vi alle tvun­get til dette siste; at se ham, under de verst ten­ke­lige omsten­dig­he­ter, fordi ett eller annet tid­li­gere har gått så alt for galt…

    Er det lov å håpe, at lyset til­slutt over­vin­ner mør­ket?!

    Pluto

    • han­s­lund

      Og – at man videre slår fast i vis­dom og lær­dom, at ytrings­fri­he­tens abso­lutte verdi kom­bi­nert med respekt for den enkelte sam­funns­en­ga­sjerte bor­ger er vik­ti­gere enn noen gang, om demo­kra­tiet skal kunne fun­gere til og for fol­kets beste
      Takk Pluto for disse for­stan­dige ord.
      Hans Lund

      • Pluto

        Hjer­te­lig Takk, Hans Lund!

        Ja, jeg er “gru­somt” opp­tatt av ytrings­fri­he­ten (bare spør redak­sjo­nen).  🙂

        Ha en fort­satt God Helg!

        Hil­sen Pluto

  • fiske­bal­ler007

    Kan­skje Team Lippe­stad skal ta en prat med denne karen !            http://www.youtube.com/watch?v=n3uTPcxLsFo&feature=player_embedded

  • GHjo

    ABB skulle blitt gitt en livs­tids­dom for hver han tok livet av,det hadde gitt for­bry­tel­sen en antyd­ning av dimen­sjo­nen den har.