Kommentar

Kristus er verdens lys. I en ver­den gjennomtrengt av så mye mørke og løgn, stråler Kristus fram i sin kosmiske sakramenta­litet. Han er selve sakramentet i alle sakramenter.

Kristus er fri­gjøreren. I en verden der så mange mennesker lever innestengt i seg selv, i ideer og ideologier, i tidstypiske samfunnsstrukturer og kulturbetingede systemer, bryter Kristus gjennom murene, river ned veggene, åpner dørene, tar tak i mennesket og bærer det ut i frisk luft og i fri nåde.

Kristus er alltid den nye, den unge, den friske. I en verden der moderniteten og sekulariseringen og frigjøringen fra kristne dogmer og kristen moral stadig brer om seg, stiger Kristus fram i ungdommelig kraft, entusi­asme og offervilje, og forteller oss at ikke noe «moderne» er nytt, det er bare resirkulert gammelt tankegods.

Kristus er offeret, stedfortrede­ren, offergaven, gavenes gave. I en verden av mennesker som all­tid skal sikre seg, tjene mer pen­ger, få større avkastning, mer aksjeutbytte, nyte mer, spise mer, drikke mer, viser Kristus oss hva renskåret kjærlighet er.

Når brødet brytes og frelsens kalk løftes i det hellige måltid, gir Kris­tus seg selv som offerlammet som tar bort og bærer verdens synder. For at vi skal gi våre liv til Ham og til hverandre.

Kristus er Fredsfyrsten. I en verden med krigsmaskiner og forsvarsbudsjetter svære som fjell, skaper Kristus fred, med frelsens offer og korsets mysterium.

Uten Kristus falt universet fra hverandre. Uten Kristus gikk kosmos i oppløsning. Uten Kristus var det bare sammenbrudd og skrik og forråtnelse. Uten Kristus bare depresjon og desperasjon.

Derfor hyller vi Ham og els­ker Ham, tilber Ham og opphøyer Ham. I denne hellige og store, forferdelige og stille uke.

Terje Tønnessen var opprinnelig prest i Den norske kirke, men forlot Statskirken på slutten av 1990-tallet. Han gikk over til det lille kirkesamfunnet Den nordisk-katolske kirke, men fungerer nå mest på freelancebasis.

Tekstene er utdrag fra hans bok Svak fornemmelse av vår