Sakset/Fra hofta

Rembrandt: Simon bærer frem Kristus i templet (1669)

Det er ingen annen tid på året som så tydelig viser vår kulturs opprinnelse som adventstiden. På den mørkeste tiden i året lar vi omgivelsene bli badet i lys, en forventning om noe mer preger oss, samtidig som perioden minner oss om det fellesskapet den kristne troen har gitt oss, om vi er troende eller ei.

Advent markerer forberedelse til julehøytiden, og navnet kommer fra latin, adventus Redemptoris eller adventus Domini, som betyr «Frelserens ankomst» eller «Herrens ankomst». Høytiden markeres på forskjellige måter i ulike kirkesamfunn, men den er uansett med på å vise oss at alle kirker i forventning ser fram til Jesu fødsel, dette utrolige at Gud ble menneske for at vi skulle bli det han er. Det vitner om en skapers uendelige kjærlighet til skapningen.

Dagens tekst i kirkeåret er også med på å markere dette, at med Jesus Kristus begynte en ny tidsregning for menneskeheten. Når Jesus Kristus en gang kom til sin hjemby Nasaret, der han hadde vokst opp, gikk han til synagogen, hvor han reiste seg for å lese. Da rakte de ham profeten Jesajas bok, og han åpnet bokrullen og fant stedet der det står skrevet:

18  Herrens Ånd er over meg,
 for han har salvet meg
 til å forkynne et godt budskap for fattige.
 Han har sendt meg for å rope ut
 at fanger skal få frihet
 og blinde få synet igjen,
 for å sette undertrykte fri
19  og rope ut et nådens år fra Herren.

Så rullet han bokrullen sammen, rakte den til synagogetjeneren og satte seg. Alle i synagogen stirret spent på ham. 21 Han begynte da med å si: «I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på.»

Man kan tro at Jesus Kristus er Guds sønn eller ei, men det er umulig å komme bort fra det faktum at hans budskap om et nådens år fra Herren, et godt budskap for fattige og frihet for undertrykte på avgjørende måte har formet det som senere ble kalt for kristenheten. Det at Gud selv forkynner frihet for undertrykte, viser en omsorg for skapningen vi kun finner i jødisk-kristen tro. Nå kan man si at Jesu rike ikke er av denne verden, men samtidig måtte nødvendigvis Jesu budskap også forme den sekulære lovgivningen etter hvert som kristendommen ble dominerende. Det handlet om hans betoning av det enkelte menneskes verdi og at våre liv skulle preges av Jesu kjærlighet. Mennesket var ikke for salg som en annen vare, mennesket var tvert imot årsaken til at Gud kom til jord. Gud selv viste oss hva vi var verdt. Sakte ble vi et fellesskap av likeverdige, ledere inkludert.

I en tid hvor kirken synes mer politisk korrekt enn noensinne, og troen på åpne grenser er som et sakrament å regne, blir dagens tekst en vekker for dem som mener Listhaug og co. bør støtes ut i det ytterste mørke.

Den svenske avisen Aftonbladet har avslørt overgrep mot barn i den svenske skolen i en skala vi knapt kan orke å ta inn over oss, og vi kan ikke lenger si at vi ikke vet. Det er nemlig dette som er vårt samfunns verste undertrykkelse: barn som ikke orker å gå på skolen på grunn av frykten for seksuelle overgrep.

Jesus Kristus kom for å sette de undertrykte fri, ikke for å legitimere undertrykkelse av våre minste. Det er derfor på tide å ta kristentroen tilbake fra dagens politisk korrekte. Jesus Kristus ga samfunnet det normative grunnlaget det trengte i kampen mot overgrep og utnytting, og når enkelte uttrykker sin misnøye over de metodene våre egne konger i middelalderen gjorde bruk av i kristningen av Norge, bør man lytte til historiker Halvor Tjønn, som i sin biografi om Olav Tryggvason sier: «Svært få mennesker i Norge i dag ønsker å leve i noe annet land enn det Olav Tryggvason var med på å skape».

Vi er imidlertid i ferd med å ødelegge det landet Olav Tryggvason var med på skape. Det er som om vi ikke bryr oss, vi relativiserer ondskapen og tror vi kan klare oss uten Jesus Kristus.

Adventstiden er en anledning til å reflektere over hva som skal til for å sikre den friheten vi en gang tok for gitt.

 

Kjøp Primo Levis «Hvis dette er et menneske» her.

Les også

-
-
-
-
-
-

Les også