Sakset/Fra hofta

Makt har ulike sider og ulike definisjoner. Et viktig aspekt ved mediemakt og politisk makt er muligheten til å suspendere sannheten og se bort fra gjeldende lover og regler uten at det får følger for ens egen stilling.

I stedet for sanksjoner blir man holdt fram som eksempel på uklanderlig moral og som sannhetsvitne.

Slike tilstander og forhold har fra uminnelige tider klebet til samfunnets styrende eliter og er i dag et kjennetegn ved visse personer, samfunnsområder og forståelsesmåter hos den ”moralske eliten” her i landet. I Norge er asylpolitikk eksempel på et område av samfunnslivet der vanlige krav til kritisk holdning, sannhet og etterrettelighet, er suspendert av medier og et stort antall politikere og samfunnsborgere.

Et viktig argument for å motsette seg tilbakesending av barnefamilieasylanter fra Etiopia med asylavslag har vært det autokratiske regimet i landet som er utgått fra en bestemt etnisk gruppe. Regimet fusker med valgene og knuser all opposisjon med kuler, fengsel, vold og tortur. Dette er en ”sannhet” som helt ukritisk omfavnes av hele asyllobbyen og en samlet presse. Uten at man spør seg om kildene til denne ”sannheten” gjengis den av politikere og journalister uten en tanke på at slike ”faktaopplysninger”, bør sjekkes slik alle opplysninger uten entydige og brede kilder bør underkastes kontroll.

I forrige nummer av ukeavisa Dag og Tid stiller bistandsveteranen Trygve Refsdal seg sterkt kritisk til det han kaller norske avisers svertekampanjer mot Etiopia og til en av de ivrigste politikerne i asyllobbyen, Venstre-leder Trine Skei Grande. I den siste tids asyldebatt har Skei Grande uttrykt frykt for at asylanter som vender tilbake til Etiopia, skal bli utsatt for fengsling, drap og tortur.

Personlig mener jeg at Skei Grande er en av de mest notorisk uetterrettelige politikere på asylfeltet her i landet, selv om hun markedsfører standpunkter som er helt gjengs hos asyllobbyen. I lengre tid har hun prediket at Norge har den strengeste asyl- og flyktningepolitikken i Europa, mens sannheten er at Norge i forhold til folketallet ligger på topp i Europa. Norge ligger også langt oppe på denne statistikken i absolutte tall, som Nina Hjerpset-Østlie skrev her på document for kort tid siden.

Refsdal har jobbet en mannsalder i Afrika som bistandsarbeider, men har ikke vært i Etiopia på mange år. Likevel kjenner han i dag folk som har jobbet i landet i mer enn 20 år og som snakker lokale språk og som har god kontakt med vanlige folk. De forteller en historie som er helt annerledes enn det Trine Skei Grande bringer til torgs. Refsdal mener at Skei Grandes beretning kan være et ekko fra tida med det stalinistiske militærstyret i landet under Mengistu Haile Mariam. Det ble avsluttet i 1991 da landets nåværende leder, Menes Zelawi, tok over makta. Sporene etter det stalinistiske styret under Mariam satt lenge i landet og gjorde at overgrep fortsatte etter maktskiftet, men forholdene har bedret seg, særlig i de 10 siste årene og særlig på landsbygda. De etniske konfliktene i landet har gjort at mye av statsmakten er desentralisert til provinsnivå, skriver Refsdal i Dag og Tid.

Refsdal har hver uke i flere år fått epost fra sine venner i Etiopia, og de er rystet over det de leser i norsk aviser om landet, som f. eks. i avisa Vårt Land der ”humanisten”, Dag Hareide, sier at menneskerettssituasjonen er sterkt forverret de siste årene. Ett av verdens mest brutale bandittregimer, ifølge Hareide.

I en av e-postene som Refsdal har fått fra Etiopia, heter det:

”Ut frå dei samtalar eg har hatt både no og tidlegare med mange av våre tilsette og venner her i Arab Minch, så er dette så langt frå sanninga som det går an å koma. I vårt område kjenner lokalbefolkninga ikkje til juks ved valet, og dei seier alle at vi stemde for den sitjande regjeringa fordi opposisjonen var svak og dårleg organisert”.

Etiopia har hatt en tilstrømming av flyktninger fra naboland som Eritrea, Somalia og Sudan, men de er av annen kategori enn de etiopiske asylsøkerne som kommer til Norge. De bærer preg av å komme fra den etiopiske eliten, unge og vakre bymennesker, og ingen slitne bønder fra landsbygda, påpeker Refsdal. Og de får også hjelp av den norske ”moral-eliten”, kunne han kanskje ha lagt til. Men disse elitene er i tilfelle til hverandres hjelp, etioperne får asylstøtte, mens den norske ”moral-eliten” får hjelp til å bevare fordommene og virkelighetsflukten sin, slik at de kan reprodusere sin liksomvirkelighet og fortsette med å føre opinionen og vanlige folk bak lyset i verdens eneste moralistiske stormakt, Norge.

Les også

-
-
-
-
-
-