Nytt

Aften skriver om resultatene fra omdømmebarometeret 2011. Slagordet til Aften er, «Ingen kjenner Oslo bedre.» Det er nærliggende å tro at det må føles som et nederlag å konstantere at nordmenn ikke ønsker å bo i Oslo.

– Bare 1 av 3 nordmenn kan tenke seg å bo i Osloregionen

– Flere nordmenn flytter ut av enn inn til Oslo

Jobb er viktig for de aller fleste, det er den vi lever av. Barnefamilier ønsker å tilby barna noe mer enn den lønnen jobben gir, og det ser ikke ut til at man finner dette i Oslo. Er oppvekst, fritid og trygghet viktigere for folk nå enn før, eller er det Oslo som er blitt mer utrygg?

– Jobbmarkedet er det som får folk til Oslo, men mange vil nok egentlig ikke bo der, sier Røiseland.

Det er Ordkraft som står bak undersøkelsen, som gjennomføres hvert annet år.

– Disse mykere kvalitetene, som oppvekst, fritid og trygghet, ser vi er i ferd med å bli viktigere for folk. Og det er akkurat disse verdiene Oslo gang på gang skårer lavt på, sier Røisland.

Folk flytter ikke til Oslo som aldri før. Nordmenn flytter ut av Oslo. Tilflyttingen skyldes hovedsaklig tilflytting fra utlandet. Flyttemønsteret må være en falitterklæring for de som kjemper for multikultur. Det ser ihvertfall ut som om multikulturen har plass til alle unntatt den opprinnelige befolkningen.

For myten om at folk flytter til Oslo som aldri før er ikke riktig. I 2010 var det 966 personer som flyttet fra Oslo til andre kommuner enn motsatt vei. Befolkningsveksten i Oslo skyldes altså hovedsaklig tilflytting fra utlandet.

Mye tyder på at omdømmeproblemet til Oslo bunner ut i folks egne erfaringer.

Han mener det er vanskelig å si sikkert i hvor stor grad omdømmesvikten for Oslo skyldes reelle forhold, og hvor mye som er uttrykk for «ikke-faktabaserte forestillinger.»

– Omdømme er delvis uttrykk for faktiske forhold, og kan ihvertfall brukes som indikator på det, sier Røiseland.

Artikkelen som er skrevet av Andreas Slettholm kan leses i papirutgaven av Aften torsdag 8.mars. En noe kortere artikkel kan leses her: http://oslopuls.aftenposten.no/byliv/article697624.ece