Sakset/Fra hofta

Hva folk flest opplever skal jeg ikke uttale meg om, men hva jeg selv ser, opplever og hører der jeg bor, formidler jeg med glede.
I dette miljøet har jeg bodd noen ti-år og utviklingen har ikke beveget seg i en retning jeg setter pris på.
Nå bor min familie i et område hvor det kun er lov å kjøre bil når det er nødvendig, dvs i hovedsak pga flytting, syketransport og svært mye bagasje. Når de første fremmedkulturelle flyttet inn i området jeg bor i så merket man fort at disse ofte kjørte bil inn i borettslaget uten at det kunne være nødvendig. Ja, det var også nordmenn som gjorde dette, men de store linjene var klare. Ut i fra det lille antallet fremmedkulturelle var de overrepresentert når det gjaldt kjøring på borettslagets gangveier. Og ettersom de fremmedkulturelle har blitt flere, så har også kjøringen tiltatt. Det å bremse ned for barn som leker er det heller ikke alltid mye vilje til.
Det som engang var et uteområde så og si uten biler er nå mer preget av kjøring og parkering enn noen gang.

Leiligheter er noe beboerne bestemmer over selv. Det er ingen som legger seg opp i valg av interiør, men det har alltid vært slik at folk flest har sørget for at vinduer og balkonger har sett ryddig og ordentlig ut. Her, som mange andre steder, bærer balkonger nå for tiden ofte preg av å være lagringsplass for all verdens ting og tang. Noe som gir et stadig mer rotete og slumaktig preg. Det kommer snikende år for år. I gamle dager var det også vanlig med gardiner i vinduene. Nå blir det mer og mer vanlig med laken som blir hengt opp i vinduene. Ofte krøllete og skeivt hengt opp. Til og med stretchlaken har noen hengt opp i vinduet. Man kan si mye om stretchlaken, men som gardiner fungerer det svært dårlig. Og det ser ikke bra ut.
Før var det også vanlig at skrot som gamle stoler og bord ble kjørt bort og ble kastet der slike ting skal kastes. Selvfølgelig var det noen som tok slike ting ut av leiligheten og kastet det der de fant det for godt. Nå er det dessverre mer og mer normalen at skrot blir lagret under trapper, ute i hagene (for de som har det.), på balkonger og under trappene. Dette er ikke lov, men blir allikevel noe man ser flere steder.
Parabolantenner har vært forbudt pga hvordan fasadene skjemmes av disse store installasjonene. Våre nye landsmenn har alltid ignorert forbudet og nå er det plutselig lov.
Summen av dette er at bomiljøet definitivt forringes. Det ser automatisk mer rotete og forfallent ut en det som skulle være nødvendig. Og det apellerer ikke til at etnisk nordmenn slår seg til ro. Forøvrig så kan man anta at det de ser på TV neppe bringer dem nærmere vår kultur.

I idrettslag hører man om problemer med vold og utfordringer med å få foreldre til å hjelpe til.
En bekjent av meg brukte mye av sin fritid som fotballtrener for barn og unge i mange år. En kombinasjon av egne interesser og nyttig samfunnsinnsats. Han har satt ord på en utvikling som er skremmende. For tyve år siden når de fremmedkulturelle var få gikk ting svært bra. Etterhvert som de ble flere økte problemene i form av problemer med å få hjelp av foreldre og ikke minst vold på banen. Til slutt ble problemene så store at han sluttet. Det nyttet ikke, har han fortalt meg. Nok et tegn på at når et folk blir byttet ut med et annet, så vokser noe nytt frem. Ikke nødvendigvis til det bedre. Vedkommende skjønner godt min families avgjørelse om å forlate Oslo og hadde gjort det samme om han hadde hatt små barn.

Selv opplever jeg gjennom min jobb i barnehage et minkende engasjement fra foreldre i takt med økende andel fremmedkulturelle. Det å møte opp til foreldremøter og samtaler blir mindre og mindre vanlig. Er det en kveld med dugnad er oppmøtet også kraftig dalende. Istedenfor at flest mulig møter opp og gjør litt, noe som var vanlig før, så er det nå noen ytterst få som møter opp og gjør alt. Det er ingen overraskelse at dugnadsånden er nedadgående, det har jeg hørt fra flere, men den har et absolutt bunn nivå her i «Det Nye Norge.».

I deler av Oslo er det innført kildesortering i form av at plast skal kastes i blå poser. Bioavfall skal kastes i grønne poser. Disse posene får vi gratis utlevert etter behov. Det påfallende er hvor mange grønne og blå poser som brukes til handling av våre nye landsmenn. Flere praktiserer «gratis handleposer på skattebetalernes regning….»
For ordens skyld: Restavfall kastes i vanlig pose, og papiravfall i egen container.

Det skal i utgangspunktet være stille i borettslag. Det vil si at normale aktiviteter og lek fra unger aksepteres. Men det har i de siste årene også blitt mer og mer vanlig å observere fremmedkulturelle barn som er ute og leker usedvanlig høylytt. Det er flere steder regelrett bråk utover sene kvelden av unger som er i en alder hvor de burde ha ligget i senga. Ihvertfall sett med de fleste etnisk norske øyne.
Det er heller ikke uvanlig at folk står ute på balkongen midt på natta og prater i telefonen. Og for folk som liker å sove med vinduet på gløtt så kan man tenke seg irritasjonen over å våkne av at naboen står å prater høyt i telefonen utendørs.
Vaktmesteren i borettslaget har uttalt bekymring over at husordensreglene etterleves i mye mindre grad nå enn før, og problemene er størst der det er flest fremmedkulturelle.
Vi som bor her er klar over at det er problemer andre steder i byen også. Aften skrev om ungdomsfyll og »hjemme-alene fester» onsdag 6.oktober. Noe som er et problem på vestkanten. Men reis rundt og ta en titt i Oslo, så finner man fort ut at det er ikke vestkanten som kommer til å slite med forslumming og ungdomsgjenger. Kommunikasjon pga manglende norskkunnskaper er heller ikke noe særlig stort problem på Oslos vestside.

Hvordan man løser konflikter er også i endring. Det er tydelig at det er mer vanlig med en mer agressive måte å løse konflikter på i noen andre kulturer enn det vi er vant med.
Dette har jeg opplevd både på jobb og i fritid. Selvom det meste går greit så får man fra tid til annen en vekker. I høst bivånet jeg et opptrinn i byen. En dame forter seg over et lyskryss i siste liten. En drojesjåfør tenner på de pluggene han har og kjører på damen. Heldigvis ble hun ikke skadet. Det hele ender i et slagsmål med flere involverte. Folk hiver seg inn i kampen. Bulk i grillen på en Mercedes, istykkerrevet skjorte og en soft-is i pannen var resultatet for drosjesjåføren. Slagsmålet var heldigvis over på noen minutter. Samtlige involverte var ikke etnisk-norske. Men mange etnisk norske var på samme plass og så opptrinnet. Og når man kjenner etter så har det skjedd flere ganger at man har møtt denne brått agressive væremåten. Og svært ofte er det fremmedkulturelle som reagerer slik.

Det er sakte men sikkert et spesielt miljø som vokser fram i denne multikulturelle verden.

Til sist vil jeg fremheve at jeg ennå opplever både Groruddalen og Søndre-Nordstrand som hovedsaklig trygge steder å ferdes i. Det føles trygt å bo i Groruddalen, men man vet at det finnes soner hvor jeg helst ikke går etter mørkets frembrudd. Hvis man flytter hit må man belage seg på et nabolag som man ikke føler seg hjemme i. Og med tanke på barns oppvekst bør man tenke over skolegrenser når man bosetter seg her. Det finnes fortsatt skoler dominert av etnisk norske, men hvor lenge?
Dessverre ser det ut som om det er en oppløsning på gang. Man beveger seg bort fra et minimum av lov og orden til et mer kaotisk og lovløst samfunn. Sakte men sikkert. Man blir bekymret når man leser om utviklingen i forsteder i andre europeiske byer.
Det finnes flere med fremmedkulturell bakgrunn som deler vår bekymring over det som vokser fram.
Mye tyder på at de felles normene som en gang fantes er i oppløsning.
Flere av våre nye landsmenn bringer med seg en ny måte å leve sammen på, og ut i fra flyttemønsteret til folk ser det ikke ut til at etniske nordmenn trives i det nye samlivet i multikulturens tegn.