Sakset/Fra hofta

Hva tenker egentlig folk i de nordøstlige deler av Oslo om det multikulturelle prosjektet? Og hva mener folk som bor på landet? Jeg har i de siste uker med viten og vilje kommet i prat med forskjellige mennesker på min vei. Både i forbindelse med jobb, naboer, mennesker på buss og bane og folk man møter når man tilbringer helg og fridager på landet. Dette er ingen systematisk avhandling. Kun inntrykk fra vanlige samtaler med det jeg vil kalle vanlige folk med vanlige jobber.

Mitt første inntrykk er at folk ikke er spesielt begeistret for utviklingen i samfunnet. Jeg har møtt brannmenn som er svært ærlige på en ting, de har kontakt med svenske brannmenn og vet hvordan tilstandene er i Malmø. De frykter at det samme skjer i Norge, og ser man utviklingen i Europa så er det svært sannsynlig. Malmø er en av Europas byer hvor brannmenn i enkelte bydeler må ha væpna politieskorte ved uttrykninger.

Kollegaer i Oslo kommune, jeg jobber i barnehage, uttaler stor frustrasjon over problemene med å kommunisere med foreldre som er svake i norsk, noen prater ikke norsk i det hele tatt. Jobben med barn er heller ikke noen spøk når det blir fler og fler 3 – 4 åringer som begynner uten norskkunnskaper. Og hvilket språkmiljø kan man skape når majoriteten prater dårlig gebrokken norsk? I barnehagesektoren opplever jeg at folk deler seg i to grupper. Den ene er frustrert og forbannet over utviklingen og overgangen til multietniske barnehager. Den andre delen sier at slik er verden blitt, det er trist, men skal dette lykkes må vi stå på.

Vaktmestere i borettslagene bortover prater om at husordensregler er et ukjent begrep der multikulturen tar overhånd. Dette merkes med forsøpling, ulovlig plassering av skjemmende parabolantenner, nedklipping av hekker for å få plass til de samme parabolantennene, unger som flyr rundt og bråker og sist, men ikke minst, fillete og stygge laken i vinduene istedenfor gardiner. Der multikulturen slår inn med full kraft ser det alt for ofte ut til at også til at forslummingen starter.

Jeg har pratet med politifolk som ønsker å flytte ut av byen. De forteller om alle de fremmedkulturelle som begår grove forbrytelser. Folk skulle bare ha fått kunnskap om de virkelige tallene, det er værre enn dere tror, sier de. De har ingen ønsker om at egne barn skal vokse opp i Oslo. Jeg stiller meg spørsmålet: Hvordan kan virkeligheten til politifolk jeg har pratet med være så forskjellig fra den virkeligheten utenriksminister Gahr Støre presenterer for det norske folk?

Jeg har pratet med en del folk som bor på landet. De som har vært i Oslo iløpet av de siste årene har så vidt jeg har efart en negativ holdning til denne multikulturelle utviklingen. De føler seg tildels fremmede i egen hovedstad. Spesielt de som har besøkt de østlige bydeler. De som ikke har beskuet utviklingen med selvsyn har ofte en holdning som stemmer overens med Gahr Støres ord. Det kan da ikke være så ille og tross alt må det være berikende å møte fremmede kulturer. Møte ja, sier jeg, ikke bo som en minoritet sammen med dem. Dette er folk multikulturalistene må elske, og det gjelder vel å mørklegge sannheten lenge nok slik at denne gruppa ikke minsker i størrelse vil jeg tro.

Jeg satt en dag mens jeg reiste kollektivt og pratet med noen jeg kjenner om : NAFO_Ressurshefte_Barnehageans_web.pdf hvor det bl.a står at barn profiterer på et flerspråklig miljø. En medpassasjer ga seg levende over og pratet i vei om hvordan det multikulturelle ødelegger hennes bomiljø med bråk, vold, truende oppførsel og forsøpling. At noen skal kunne profitere på vokse opp i dette miljøet fant hun svært besynderlig. Det mest spesielle er hvordan folk nå tør å sitte mer eller mindre åpenlyst og prate om sine frustrasjoner og bekymringer på offentlige steder.

Som mange andre Osloborgere kjenner jeg også mennesker fra fjerne himmelstrøk. De fleste av dem jeg kjenner sier rett ut at de er bekymret over utviklingen. De flyttet ikke til Norge for å oppleve at fremmede kulturer skal dominere. De ønsket å bo i et land med de vestlige verdiene og kulturen de hadde hørt om. En av mine bekjente sier:» Det må være vondt for dere å se det som skjer…For det blir ødelagt…Ikke sant?» Selv mennesker fra fremmede kulturer som jeg kjenner, kan se og erkjenne noe som bl.a Gahr Støre ikke kan.

Og til sist kommer de eldre som jeg har kjennskap til. De har fortalt at de føler seg fremmedgjort i sitt eget bomiljø. De synes at det er så utrivelig at man prøver så langt det er mulig å bl.a gå i butikker med minst mulig fremmedkulturelle kunder. Dette fordi de ønsker å gå i butikker hvor det er et miljø de kan føle seg hjemme i. Dvs at den nærmeste butikken er sjelden førstevalget.

Mitt inntrykk fra folk jeg møter i hverdagen er at misnøyen og frustrasjonen er stor blant de som opplever multikulturen på nært hold. Ikke helt ulikt det NRK formidlet på Lørdagsrevyen for et par uker siden. Det verste er at vi er mange som har «gitt bort» våre hjemsteder til nye landsmenn og fremmede kulturer. Forøvrig har vi alle betalt for det over skatteseddelen. Og på toppen av det hele må vi også betale den økonomiske regningen vi påfører oss for å flytte til steder hvor multikulturen ennå ikke er så fremtredende som i enkelte av Oslos bydeler.
Hvor lang tid vil det ta før majoriteten av Norges befolkning skjønner hva som er på gang, og at det er de som flytter vekk fra multikulturen som på mange måter har rett og ikke Gahr Støre?