Sakset/Fra hofta

Når man bor og jobber midt i det som politikerene vil ha oss til å tro er et relativt velfungerende multikulturelt paradis, så er det påfallende hvor mange erfaringer man gjør selv, og ikke minst, hvor mange historier man får servert av andre som viser en helt annen virkelighet. Folk snakker sammen her som alle andre steder, og når vi norske prater sammen kommer det fram mange historier som bekrefter mine egne inntrykk om at noe er galt. Jeg kan ikke huske sist jeg møtte noen som er en glødende tilhenger av multikulturalismen. Her kommer et lite knippe av de siste to ukers historier som har blitt fortalt av venner og bekjente, samt snappet opp fra lokalavisen :

De fleste borettslag har en såkalt storstue. Det er et lokale til utleie for festligheter og møter. Det er som oftest strenge regler ved bruk av en storstue, nettopp for å holde ro og orden i borettslaget. En jeg kjenner fortalte om en student i et borettslag som var så plaget av uro fra storstuen i sitt borettslag at det ble et stort problem. Det var fortrinnsvis fester som fremmedkulturelle holdt som var årsaken til problemene, og da klager til styret i borettslaget ikke hjalp, leide vedkommende storstuen selv en uke til ende for å være sikker på ro og søvn siste uken før eksamen.

Jeg har pratet med folk som bor i borettslag hvor parabolantenner alltid har vært forbudt. Våre nye landsmenn har i stort antall brutt denne regelen med de følger det har for borettslagets utseende. Parabolantenner er ikke spesielt pent, og de blir ikke penere om de blir flere. Borettslaget har bøyd av og godtar nå parabolantenner, riktignok bare når de er montert inne på egen veranda. Uansett, det ser ikke pent ut med store «tallerkener» på annenhver veranda bortetter og det er våre regler som må bøye seg for det nye.

En historie jeg fikk servert av en bekjent her for et par dager siden var om situasjonen i en barnehage. En familie valgte etter få dager å ta barnet sitt ut av barnehagen. Hvorfor? Jo ingen av de ansatte de var i kontakt med pratet hva man kan kalle tilfredstillende norsk. Når norske barn i tillegg var i sterkt mindretall var valget klart. Barnet ble tatt ut av barnehagen.

Her om dagen møtte jeg en bekjent av meg og hans samboer. Samboeren jobber i en barnehage hvor språkproblemene er så store at de har sluttet med samlingstunder og lesestunder. Barna behersker norsk så dårlig at de forstår ikke det som blir lest eller fortalt. I tillegg er de fleste ansatte på et så lavt nivå i norsk at de ikke er kompetente til å ha samlingstund eller lese for barna på norsk. Jeg spurte hvordan man kan holde ut under slike forhold. «Man blir vant til det,» var svaret.

I Akers Avis fredag 24. september står det om ulovlig parkering og kjøring ved Furuset skole. De som er avbildet og som protesterer i avisen er norske foreldre med barn. Det kommer fram at noe av problemet er foreldre som kjører barna til og fra skolen. Men det virkelige kaoset ser ut til å ha en sammenheng med en moskè i nærheten. Det parkeres i veien og på grøntarealer. På bildet ser man at flere av bilene er drosjer.
På toppen av det hele kommer det fram at moskèen ikke er lovlig. Den er regulert til annet formål. På huset står det «Furuset muslim senter.»

En mann jeg kjenner skulle pante flasker, men panteautomaten var full og trengte en opprydning. Vedkommende gikk til damen i kassa og lurte på om hun kunne kontakte betjening for å ordne opp. Hun skjønte ikke spørsmålet. Min bekjente prøvde å spørre en gang til. Tenkte at hun kanskje ikke hadde hørt hva han sa, men det viser seg at hun ikke skjønner hva som blir sagt. Ergo så sitter det folk bak kasseapparatet i butikker uten tilstrekkelige norskkunnskaper.

I dag var jeg innom en butikk hvor jeg kjenner en som jobber. Vedkommende bor rett over bygrensen. Også han kom med frustrasjoner om hvordan bomiljøet har endret seg iløpet av få år. Han går ikke lenger i nærbutikken og handler. Ikke fordi det er dyrt der, men fordi han ser at han er minoritet i butikken. Han føler det vanskelig å gå i butikker hvor de færreste snakker norsk og hvor reglene for skikk og bruk er anderledes enn hva vi er vant til. Han vurderer å flytte. Så multikulturen strekker seg nå ut av Oslo i retning nordover.

Jeg kjenner et knippe mennesker som er pensjonister og flere nevner noe de opplever som et problem. Det som er et tema som til stadighet blir nevnt. Det de opplever at når de reiser med T-banen så har fremmedkulturelle mennesker en lei tendens til å sette seg så tett innpå at det føles ubehagelig. Dette hadde vært greit hadde det ikke vært for at det er på dagtid og T-banen er nesten tom for mennesker. Hvorfor skal de trenge seg på når det er nok av plass? Det samme skjer fra tid til annen når folk setter seg på benker i nærmiljøet. Flere benker er ledige, men fremmedkulturelle har ofte en lei tendens til å sette seg så tett inntil som er mulig. Dette oppfattes av etniske nordmenn som sjenerende og ubehagelig. Jeg her selv aldri kjent dette på kroppen, men jeg har observert dette med mine egne øyne. Det som skjer på benken er nesten som Groruddalen i miniatyr. Fremmedkulturelle kommer inn på benken og etnisk norske finner et annet sted å være.

Jo mer man prater med folk, jo mer hører man om hva som skjer. Og praten hos folk jeg møter handler ofte om multikulturen. Og det er slett ikke alltid jeg som starter opp dette temaet. Det er åpenbart at det er noe som er alvorlig galt. Det er også åpenbart at Lysbakken, Gahr Støre og Co opererer med en virkelighet som ikke stemmer med det som skjer ute blandt folket.

Og slik går no dagan i det nye multikulturelle Norge.