Sakset/Fra hofta

Generalsekretær i Europarådet, Thorbjørn Jagland – som intitierte arbeidet for å akrive Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) inn i grunnloven – er dypt bekymret over at europeiske land vil gjøre krav på å styre seg selv i fremtiden.

I en artikkel i Dagsavisen tar han følgelig Einar Førdes ord om at vi alle er sosialdemokrater til sin ytterste konsekvens:

En annen ting som bekymrer meg ved Ørnhøis krav om at EØS-avtalen må sies opp, er den totale mangel på blikk for den logikken han da baner veien for. Eller sagt på en annen måte: Slik den politiske utviklingen i Europa er nå, kan han få hjelp av det nasjonalistiske høyre til å bryte opp ikke bare det grenseløse europeiske markedet som Norge er en del av gjennom EØS-avtalen, men også euroen og hele EU samarbeidet.

Dette vil være startskuddet for en renasjonalisering av politikken på en lang rekke områder. Også når det gjelder menneskerettigheter. Mange vil si det samme som statsminister Orban i Ungarn da han svarte på kritikken mot den nye grunnloven i landet: «Ingen har rett til å blande seg inn i hvilke lover vi vedtar.»

Jo, det var faktisk dette vi bygde det nye Europa på etter krigen: Retten og plikten til å blande seg inn i hverandres indre forhold. Landene påtok seg forpliktelser under Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen som forutsatte dette. Under denne konvensjonen ble det til og med opprettet en domstol som borgerne kunne klage sine egne land inn for. Landene er kollektivt ansvarlig for at dommene etterleves.

Det indre marked som Norge er med på gjennom EØS-avtalen, er uttrykk for det samme. Felles rettigheter og forpliktelser.

Jeg for min del ser et faretruende mønster over hele kontinentet nå: Nemlig at flere og flere snakker om å ta avgjørelsene hjem igjen. Ørnhøis ønske kan komme til å gå i oppfyllelse, men kanskje på en måte han ikke vil like, nemlig at andre land, ikke bare Norge, vil gjøre krav på å styre selv.

Klarere kan det ikke understrekes at Thorbjørn Jagland akter å bruke internasjonale konvensjoner som politisk instrument for å sikre sosialdemokratiet han selv bekjenner seg til evig liv i Europas nasjonalstater – hva enten den stemmeberettigede befolkningen er enig eller ei.