Sakset/Fra hofta

Kjetil Wiedswang i DN har en leseverdig oppsummering av status om Anders Behring Breiviks tilregnelighet eller mangel på sådanne: Konklusjonen er rimelig klar – rettspsykiaternes vurdering vil bli stående: ABB er utilregnelig.

Dermed er det en høylytt falang av opinionsdannere som lider nederlag. Den spenner fra de store mediene til en generasjon akademikere med 68’er-bakgrunn. For dem var det oppgjøret med erkefiende på et nytt ytre høyre som foresto. Nå må de avfinne seg med at han var utilregnelig, og at det heller ikke finnes noen organisasjon eller nettverk.

Da gjenstår bare «miljø» på nett, men det er en langt vanskeligere materie, som Dagsrevyens håndtering av de digitale nabokjerringene viste. -Dødstrusler mot blogger, forkynte Dagsrevyen, og så var det Heidi Nordby Lunde som lo av forutsigbare kommentarer. – De over 40 er verst. De forstår ikke nettkultur, sa Nordby Lunde, og Dagsrevyen illustrerte poenget ufrivillig.

Det er mulig at «plasseringen» av ABB vil gjøre dekningen fremover mer edruelig. «Vrangforestillingene» i mediene kan bli vanskeligere å holde oppblåst.

Wiedswang er inne på dette:

Venstresiden har i mange tiår hatt aktivister som høylytt har advart mot høyreekstremisme. I Breivik har de fått et kroneksempel på at de har hatt rett hele tiden. Dette svekkes sterkt hvis Breivik var gal – og like gjerne kunne begrunnet sine syke handlinger med et ideologisk hjemmebrygg basert på Marx eller Muhammed. I et nyttårsintervju sier SV-leder Kristin Halvorsen at «vi er forpliktet til å fortsette med 22. juli-diskusjonene» om toleranse, demokrati, åpenhet og mangfold. Men hvor fruktbar er en offentlig samtale der utgangspunktet er babbelet til en morderisk galning?

Det vil vanskeligere å bruke 22/7 politisk. Diagnosen og manglende organisering legger visse begrensninger på hva man kan påstå og tillegge andre av ansvar.

Jussen avgjør

I striden om Anders Behring Breiviks sinn har deltagerne inntatt profesjonelle og politiske posisjoner. Men det er jusen som avgjør, og den virker klar. Mannen er gal.

Før Norges største kriminalsak noengang er det ikke spørsmål om hvem som begikk ugjerningene. Det mest omstridte spørsmål er gjerningsmannens mentale tilstand.

Kritikken mot rettspsykiaternes rapport har vært omfattende, og denne uken går fristen ut for den som ønsker en ny vurdering av Breiviks tilregnelighet.

Det er et mønster i hvem som har sagt hva i debatten, og hvem som har holdt munn.

Hvis ABB skulle underkastes ny vurdering vil det skape stor uro. Mange har – ut fra ulike motiver – interesse i at diagnosen blir stående. Det har Wiedswang rett i.

Men han kunne vært mer kritisk i fremstillingen av medienes posisjoner.

Mediene følger til en viss grad høyre-venstre aksen. Klassekampen og Dagsavisen har vært mer skeptiske til Breivik-diagnosen enn VG og Aftenposten. I tillegg vil medier normalt være maktkritiske. «Folk flest» har funnet det vanskelig å forstå at en gal mann kan drive så langvarig og metodisk planlegging. Mediene har fulgt opp med kritiske spørsmål og jaktet på motekspertise.

Dekningen har ikke fulgt en klassisk høyre-venstre akse, fordi den ikke eksisterer i synet på det flerkulturelle og hvem som er synderen i paradiset. VG og NRK har vært blant de mest aggressive for å diskreditere rapporten. VG har dempet seg noe etter at kommisjonen godkjente rapporten og viser tegn til en noe mer nyansert dekning. Men uten å gå i seg selv og innrømme feil.

Hva folk mener er vanskelig å si. Ting tyder på at den voldsomme dekningen i mediene er blitt for mye for mange.

Forsøkene på å gjøre Utøya til et nasjonalt symbol har slagside. Det blir for mye sammenblanding av Ap og selve forbrytelsen. Ca halvdelen av befolkningen er ikke sosialister. De reagerer hvis de får følelsen av at Utøya skal være et frikort som gir sosialistene en uimotståelig sak, som er hevet over kritikk. Det var trolig det Per Sandberg forsøkte å si i Stortinget, men ikke hadde tenkt gjennom på forhånd.

Rapporten og nyheten om at det ikke er funnet noe tegn på organisasjon nedskalerer 22/7 til en gal manns verk. Forbrytelsen blir ikke mindre av den grunn. Den vil for alltid forandre Norge, men konklusjonene er mer åpne.

På innsiden: Breiviks galskap

Les også

-
-
-
-
-
-

Les også