Kommentar

Arbeidsledigheten i Spania har nådd 21,5 %, for ungdom er den over 40 %. Hva gjør ledighet som denne med evnen til å betjene gjeld og tilliten i markedet?

Noen blir vinnere og noen blir tapere: grekerne er de store taperne, men også spanjonler og italienere ligger an til å bli tapere. Hva gjør det med folks psyke? med tilliten til myndighetene, til Brussel? Og hvordan berører folks synkende tillit til systemet i neste omgang markedets tillit til spansk økonomi?

Tilliten er noe som goes around, alle er bundet sammen av tillit på en eller annen måte, selv de som føler seg i totalt forskjellige roller. Investorer tror seg kanskje høyt hevet over vanlige mennesker. Men når tilliten svikter på grunnplanet, får det konsekvenser.

Tillit er en skjør affære. Den er ubestemmelig, avhengig av mange ikke-materielle faktorer.

EU er en union av 27 stater. Hvis noen sitter i førersetet vil landene man kommer til unnsetning lett føle seg som tapere og føle seg ydmyket av sine redningsmenn.

Slik er menneskelig psykologi.

Splittelsen sør og nord for alpene er eldgammel. Det er nok å tenke på Cæsars Transalpina og Cisalpina. At det er Middelhavslandene som råker ille ut er ikke helt tilfeldig, men burde ikke EU-arkitektene ha tenkt på det på forhånd når de lanserte et så hasardiøst prosjekt som euroen?

Nå vekkes gamle motsetninger til live.

Spanske banker er misfornøyde med at de pålegges en uforholdsmessig stor del av rekapitaliseringen.

Hvordan skal et land med så høy arbeidsledighet kunne skape vekst? Det er tross alt vekst som gjør det mulig å betjene gjeld. Ikke nye lån.

Italia tok denne uken opp nye lån, dvs. la ut statsobligasjoner, der renten ble 6,04 %. Det er helt i smertegrensen for hva Italia kan tåle.

The big problem is that Italy, with its dysfunctional politics and nearly €2 trillion, or around $2.8 trillion, in outstanding debt, has supplanted Greece as the biggest threat to European banks and the biggest source of investor anxiety. If Italy were to have trouble servicing its debt, no amount of fresh capital could protect the European banking system.

“Everything depends on Italy,” said Lüder Gerken, director of the Center for European Policy in Freiburg, Germany. “If Italy goes under, a recapitalization won’t do anything.”

“Italy has to make fundamental reforms,” he added. If not, “then the euro is history.”

Like most of what emerged from Brussels, the plan to strengthen banks was seen as good, but not quite good enough.

The measures start to address the fragility of the European banking system, one of the core elements of the debt crisis. Continental banks generally have lower reserves than their U.S. counterparts, making them less able to absorb losses from their holdings of government bonds or other troubled assets.

As a result, many European banks have been cut off by U.S. money market funds and other wholesale lenders, and have become dependent on emergency funds provided by the European Central Bank. The recapitalization plan would compel 70 European banks to raise an estimated €106 billion by mid-2012, according to the European Banking Authority, which will oversee the drive. They will be required to hold reserves equal to 9 percent of the money they have at risk. And they will be required to recognize market losses in their holdings of government bonds.

Man forstår at gjeldspyramiden er så stor, at hvis tilliten først svikter, så finnes det ikke nok penger til å gjenreise den. Ikke i Europa.

Hva med Norge?

I går ble det kjent at Oljefondet tapte 284 milliarder i tredje kvartal. Et astronomisk beløp. Likevel ble det omfattet med bare måtelig interesse. Fremskrittspartiet har bedt om at en større del av fondets midler plasseres utenfor Europa, men finansminister Sigbjørn Johnsen har det ikke travelt. Det er ingen grunn til panikk, mener departementet.

Teorien bak Oljefondet er at markedet på sikt bare vil peke en vei: oppover. Noen vil bli vinnere på sikt, men hvordan være på vinnerlaget?

Leder av EUs stabilitetsfond var i Kina og ba om investeringer. Som han sa på pressekonferansen: alle vet at Kina har et stort overskudd de må plassere.

Men hvorfor skulle Kina plassere det i et usikkert Europa? En ekspert sa til CNNs Quest at Kina trolig vil be om gjenytelser; som støtte i handelsdisputter, feks. med USA, og i forhold til å se gjennom fingrene med menneskerettigheter. Vi snakker om to forskjellige versjoner av kapitalismen, det ene innenfor rammene av et kommunistisk dikatur, og Kina vil gjerne ha garantier for at deres politiske system overlever.

Det kan bli en høy pris for Europa.

Banks Reassured by Euro Deal, but Italy Remains a Worry