På 60- og 70-tallet snakket borgerskapets talsmenn ustanselig om «demokratiets spilleregler» i møtet med opprørske samfunnsstormere. Uttrykket avfødte hånflir.

Reglene var borgerskapets regler, så hvorfor skulle man respektere og overholde dem? Ungdommen krevde total frihet.

Nå svinger pendelen tilbake til kontroll og ansvar, og nye spilleregler. Men dette er regler som langt mer krevende og vidtfavnende enn noe den borgerlige offentlighet la til grunn.

Det er vel verdt å lese førsteamanuesis i etikk ved Universitetet i Agder, Odin Lysakers definisjon av ytringsansvar i Fedrelandsvennen.

Ytringsfrihetsansvar er ytrerens ansvar for sine ytringer. Et slikt ytringsfrihetsansvar er formulert i Menneskerettsloven av 1999. Her heter det i Artikkel 10 at enhver har rett til ytringsfrihet, men at denne friheten «medfører plikter og ansvar». Men hvilke grunner kan anføres for et slikt ytringsfrihetsansvar? La meg peke på fem slike grunner. Hver gang vi ytrer oss i det offentlige rom, må vi tenke over motivasjonen for hvorfor vi ytrer oss overhodet, slik at vi kan stå inne for det vi ytrer. Dernest må vi granske selve innholdet i ytringen vår, og vurdere hvorvidt den er saklig, respektfull og hensiktsmessig. Videre må tenke igjennom hva slags språk vi ytrer oss gjennom, for noen ganger er det en glidende overgang fra retorikken til hatefulle ytringer over til rasistiske handlinger. Vi må også se nøye rekkevidden ytringen kan ha, især i dagens globaliserte verden medfører internett og andre sosiale medier at informasjon spres over landegrenser og i en ekstrem hastighet.

Den siste gjennomtenkningen vi bør gjøre er vedrørende mulige konsekvenser av ytringen, noe som lærdommen fra karikaturstriden lærte oss kan være vanskelig å se for seg. Disse fem huskereglene danner til sammen vårt ytringsfrihetsansvar, altså det individuelle og moralske ansvar for bruken av ytringsfriheten i kollektive sammenhenger. Poenget med ytringsfrihetsansvaret er ikke å begrense dagens ytringsfrihetslovgivning. Men snarere å ta denne friheten på alvor, både ut fra Grunnlovens infrastrukturkrav og slik denne friheten fungerer i praksis i samfunnet vårt. Ut fra hensynet til et ytringsfrihetsansvar bør denne friheten altså vektes opp mot både rettslige, moralske og demokratisk hensyn. Og kanskje bør ordlyden i dagens ytringsfrihetsparagraf reformulere til «Ytringsansvar bør finde sted».

Ytringsansvar bør finne sted