Kommentar

Det var nesten som en normal morgensending da Øystein Heggen kom på luften 07.30. Stemmen var flat, og det slo meg med en gang hvorfor: Resultatet ble ikke som forventet.

Høyre har fosset frem, SV er nærmest utradert, Ap har en liten fremgang nasjonalt. Dette er signaler som ut fra medienes verdensbilde og egen tro er nærmest uforklarlig. Riktignok er Frp gruset, men det kan ikke kompensere for at vinden blåser mot høyre – fortsatt.

Som Frps Anders Anundsen sa på NRK: Høyre går mer frem enn Frp går tilbake.

Hvis selv ikke Utøya kan endre velgernes politiske kurs, hva kan?

Sannheten er vel at velgerne ble rystet av Utøya, men ikke slik at de skiftet verdensbilde. Det er det medier og journalister forleder seg selv til å tro: Denne enorme forbrytelsen skulle forandre det politiske landskapet. De så sin sjanse.

Mediene holdt ingen borgfred, men identifiserte øyeblikkelig de skyldige: de som har vært skeptiske til masseinnvandring og islam i særdeleshet.

Trykket av terroren var så sterkt menneskelig at det måtte gå ut over Fremskrittspartiet. Den offentlige samtalen ble en helt annen. Det var mye man ikke lenger kunne si. Folk forsto hvem uttrykket «grums» var myntet på og holdt munn. Mediene filleristet Frp og Siv Jensen hver eneste dag.

Mediene skal være glad for at ikke de er på valg.

Tilbakegangen for Frp betyr ingen godkjenning av medienes hardkjør, det betyr at frykten har virket, og mistenkeliggjøringen. Velgerne har strømmet til det trygge og akseptable opposisjonspartiet, Høyre.

Det ligger en markering av dissens og opposisjon i denne oppslutningen som er noe langt mer enn begeistring for Høyres politikk. Folk vil uttrykke sin dissens, men innenfor akseptable former, og Frp har et problem som går utover medienes hets.

Mediene svikter også ved at de ikke tør eller kan analysere hvorfor SV ble vraket. Hvorfor har ikke SV nytt godt av Utøya? De er innvandrerpartiet fremfor noe. Ingen har som dem fridd til nye landsmenn. Hvorfor har ikke velgerne honorert dem for dette?

Halvannen måned etter 22/7 sier velgerne at de ser forskjell på å sørge og fordømme Breiviks massakre og å endre politisk grunnsyn.

Mediene har forsøkt å lage en kobling mellom politisk syn og Breiviks handlinger og ideologi, slik at velgerne skulle bli presset til venstre. Men det har ikke skjedd. Velgerne er i stand til å se forskjell, de holder fast på sitt syn og hva som er viktig for dem.

Dermed viser de et sant demokratisk sinnelag, for i det ligger en avvisning av medienes kampanjejournalistikk.

Høyrevinden har i lang tid blåst over hele Europa. Den blåser også over Norge. Det er viktig at den blir demokratisk og åpen. Det har ikke mediene bidratt til, og velgernes resultat er også en hard dom over deres journalistikk.

Det burde Siv Jensen være glad for, midt oppe i nederlaget.