Nytt

Kampanjen mot Frp fortsetter. VG er i front og kjører frem Dagfinn Høybråten og Lars Sponheim. De sier at «Siv hjelper Jens hvis hun står fast på garantien». Det er uklart hva som er nyhetssak og hva som er redaksjonens mening. Retningen mot Frp virker styrt.

Man lykkes å vikle Frp og Siv Jensen inn i snubletråder. Det er ikke spesielt vanskelig med dagens rot. Men det krever et ekstra puff å få det til at det er Siv Jensen som er uredelig, sur, uforsonlig, – alt etter som.

-Frp stuper på meningsmålingene, konstaterer VG. Det er VG og de andre medienes regisserte stup. Stein Kåre Kristiansen sa det samme i TV2 mandag: At Siv Jensen kunne være så dum som å si nei til et budsjettsamarbeid hvis mellompartiene og Høyre dannet regjering. Men hvem vil støtte en regjering som er dannet for å holde fjerdemann utenfor?

Siv Jensen hadde helt rett da hun mandag sa at det ikke var særlig forskjell på en grønn-rød regjering og en Bondevik III. Det var også en uhørt uttalelse. Siv Jensen gjør helt rett i å stå fast på det som er hovedskillene i politikken. Hun må opptre litt som Margareth Thatcher.

De andres opphisselse er en bekreftelse på at skillet går der. Spørsmålet er hvordan velgerne vil vurdere det. De andre partiene og journalistene gjør alt for at velgerne skal avvise Frp, nettopp av den grunn at de er annerledes. Siv Jensen står fast på at de er eneste alternativ hvis man vil ha forandring.

Men måten mediene og de andre partiene behandler Frp på er ikke fair play: Det er en demonstrasjon av partiskhet som vi skal lete lenge etter.

Det som ikke har gått opp for establishment-blokken er at de leker med velgerne. De leker med systemets legitimitet, og dermed også demokratiet. Men det ser ikke ut til å affisere dem. Staten – det er meg, synes de å mene.