Nytt

Etter å ha regissert og timet Frps fall til å falle sammen med valget, har VGs seniorkommentator Olav Versto et anfall av edruelighet. Han gir Siv Jensen helt rett: Ingen kan forvente at Frp igjen skal betale regningen for at andre partier går på restaurant, dvs. danner regjering, spesielt ikke når de er små og behandler det største partiet som spedalsk.

Det går hverken moralsk eller politisk. Småpartiene gjør selvsagt alt for å plassere skylden på outsideren.

Men i lengden hverken kan eller bør det være slik at to småpartier påregner støtte fra landets nest største parti, men for øvrig forholder seg til det som om det skulle være svineinfluensa. Når Siv Jensen nå later til å slå seg helt vrang, og kanskje torpederer hele det borgerlige regjeringsprosjekte, har hun, sett fra hennes ståsted, meget god grunn til det.

Ikke bare «fra hennes ståsted». Versto griper her fatt i det som er realitetene: det er forakt for Frp og forakt for demokratiet når to småpartier nok en gang tror de skal kunne danne regjering med støtte fra et parti de ikke vil regjere med, men kun ha støtte fra.

Det henger ikke på greip i det hele tatt, og Høybråten og Sponheim bygger sin slott på sandgrunn:

Det er åpenbart både ut fra de to sentrumpartienes programmer og ut fra det lederne der sier, at de står politisk mye nærmere Arbeiderpartiet enn Frp. Men da burde de søke samarbeid til venstre for seg, heller enn å bygge luftslott til høyre, der Siv Jensen er dronning, men helt uten makt.

Det er riktig observert. Krf og Venstre opptrer selvmotsigende, og de kommer til å bli spiddet på sin egen kårde.

Men det er da ingen andre enn medier som VG som har regissert denne forestillingen der Sponheim og Høybråten kurtiserer Erna Solberg og får henne til å tro at det er hun som er stjerna, godt sekundert av Høyre-folk som hater Frp dypt og inderlig.

Den logikken Versto her demonstrerer er korrekt, men det finnes ikke nedslag i den i hans egen avis.

VG liker å late som om de tar samfunnsansvar. I vinter skrev de at velgerne har krav på klare alternativer, og gikk inn for at Høyre og Frp skulle inngå et løfte om forpliktende regjeringssamarbeid, slik de rødgrønne gjorde. Det ble ytret i én leder. Siden var det taust, og i valgkampen har VG drevet den mest skamløse journalistikk for å fremstille Siv Jensen som vrangvillig og umulig.

Siv Jensen er slett ikke uten innflytelse. Hun er ikke gal når hun avviser budsjettsamarbeid med småpartiene og sier det ikke er noen forskjell på Bondevik-partiene og Ap. Et alternativ kan ikke bli tatt til inntekt for en politikk det er imot. Da svekker det sin troverdighet. Den tiden er over. Siv Jensen sikter seg inn mot 2013. I mellomtiden kan vi huske hvilken rolle VG, TV2, Aftenposten, Dagsavisen, Dagsrevyen og NRK spilte.

Les også

-
-
-
-
-
-
-