Sakset/Fra hofta

Høyres blanding av utstøtelse og tukting av Fremskrittspartiet er en merkelig forestilling. Det er som å høre ondskapsfulle unger psyke ut hverandre: «dere får ikke leke med oss», og for å opprettholde presset – «men dere kunne fått vært med hvis dere hadde vært snillere mot de minste».

Per Kristian Foss, Erling Lae og Erna Solberg gjør uavlatelig bevegelser frem og tilbake. Man har kastet seg i armene på Sponheim og Høybråten, men vil likevel reservere seg. Hvor mange ganger orker eller makter velgerne følge med? Når man for n’te gang kverner på de samme problemstillingene om Frps uansvarlighet og later som om en ny mindretallsregjering er realistisk?

Solberg og Høyre later som om situasjonen er noe annet enn den er. Derfor den evinnelige «ett skritt frem – to tilbake-politikken». Velgerne er trette av det.

Høstens valg blir ikke et vanlig valg med to blokker, en rødgrønn mot en borgerlig. Disse begrepene er foreldet.

Høyre har en historisk mulighet. Partiet kunne gått sammen med Frp og dannet et seriøst alternativ til Stoltenberg. Det ville vært i samsvar med endringer i opinionen. Det krever visjoner, handlekraft og mot – noe velgerne etterlyser. VG senset dette da de på lederplass ifjor gikk inn for en slik allianse. Men nå har også VG snudd. Nå roser de Høyre for at de valgte sentrum.

Men sentrum er allerede besatt – av Arbeiderpartiet. KrF og Venstre blir 5-6 prosent-partier. De blir for utydelige i forhold til Ap. Den samme skjebnen går Høyre i møte.

Politikk handler om å forstå og lese velgerne. Velgerne ønsker reelle alternativer. Det partiet som ikke evner å forstå dette og tilby løsninger, vil velgerne snu ryggen til. Ap er allerede et management-parti. Vi trenger ikke ett til. Men demokratiet hadde trengt ideer som bryter med Aps maktdominans og umyndiggjøring.

Det er merkelig at Høyre ikke merker den frustrasjonen som finnes på grasrota. Høyre foretrekker i stedet å late som om livet i det politiske drivhuset, der alle forhold er kunstig kontrollert, er det virkelige liv.

Mange har utropt 2009-valget til et skjebnevalg. Slik det nå ser ut, blir det ikke det. Det blir ikke det regimeskiftet Norge hadde trengt. Men det blir sannsynligvis gravøl for Høyre som et betydelig parti. Det betyr at Frp overtar ikke bare ledertrøya, men også ansvaret. Høyre har hatt tradisjonen i ryggen, og hadde kunnet bruke den til å temme og kultivere Frp. Men Høyre har aldri villet gå inn i den rollen. Men dermed mister de også en historisk rolle og mulighet. Politikk er ikke a la carte. Man må se mulighetene og bøye seg for dem, ikke late som om de ikke eksisterer. Høyre søker sin egen død og den er hverken skjønn eller nødvendig.

Les også

-
-
-
-
-
-