Kommentar

Disse blikkene sier alt. Siv Jensen møter adm.dir. i NHO Ole Erik Almlid på NHOs årsmiddag i Spektrum i Oslo onsdag 8. januar. Siv er først og fremst finansminister, og FrP følger med som en portefølje. Sivs blikk sier: – Du kan stole på meg. Almlid har koblet norsk næringsliv opp til den samme gigantiske omstillingen som EU har lansert: Det skal brukes 10.000 milliarder kroner på et grønt skifte. Samtidig skal man fastsette minstelønn i en økonomi som står stille, dvs. er uten vekst. Hvor er Siv Jensens advarsler mot denne politikken, som FrPs velgere ville steilet hvis de kjente til? Vindmøller er bare toppen av isfjellet. Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix

Ansvaret for at Fremskrittspartiet befinner seg i en umulig situasjon, er Siv Jensens. Jensen har siden september visst at regjeringen snudde og ville tillate IS-kvinnen å komme tilbake til Norge. Hun forsøker å overbevise publikum om at hun advarte kollegene om sprengkraften i saken. Det lyder ikke overbevisende.

Reaksjonene innad i FrP er like mye et opprør mot Jensens lederskap. Hun tar ikke tak i de prinsipielle sakene. Når hun kaller regjeringen grå og kjedelig, er det først og fremst seg selv hun karakteriserer.

Fremskrittspartiets regjeringsdeltakelse er kommet til veis ende. Det er tydelig at Siv ikke ønsker at det skal være slutt. Men varsellampene har lyst lenge. Hvor mange redningsoperasjoner kan man gjennomføre som føder en mus? Ut fra tidligere erfaringer er det ikke vanskelig å spå at de kravene FrP stiller, vil gi noen få symbolske resultater uten særlig substans. Når man vil stille ultimatum, men ikke har formulert det på forhånd, har man tapt før forhandlingene har begynt.

Siv har hatt fem måneder på seg til å forberede et motstøt. Hun hevder hun advarte de andre i regjeringen om sprengkraften i saken. Slik hørtes det ikke ut onsdag. Hun ble tatt på sengen.

FrP ble nødt til å falle tilbake på det som var Ine Eriksen Søreide og regjerngens argumentasjon for hemmelighold: sikkerheten til de involverte. Spørsmålet er om ikke dette var et fikenblad. Hensynet til regjeringens sikkerhet veide tyngst. Dermed godtok Siv premisser som satte henne sjakk matt.

Det er for sent å snyte seg når nesen er borte. Det er for sent å stenge stalldøra etter at hesten er løpt ut.

Siv har latt seg rundspille – først av regjeringspartnerne, deretter av tillitsvalgte. Hun må nå gi inntrykk av handlekraft. Men ingen tror på at Siv kommer til å bryte ut. Hun vil forsøke å vise til at alternativet, Jonas Gahr Støre, er mye verre – at FrP sørger for at Norge ikke får en regjering som kan gjøre enda større skade. Men en politiker som må argumentere ut fra størst eller minst skade, har tapt.

Derfor begynte Siv onsdag å snakke om at det også skulle være «gøy» å styre landet. Det lød helt malplassert.

Siv har det med å spore av og bruke floskler i stedet for å snakke politikk. Hun begynner å snakke «spill». Men velgerne hennes er fed up av spill. De vil ha ekte vare. De vil ha rene ord for pengene.

Det er ikke tilfeldig at det er IS som får tillitsvalgte til å reagere så sterkt. IS står for noe. Man skifter ikke politikk i et så betent spørsmål uten å vurdere konsekvensene. FrP burde stilt ultimatum bak lukkede dører: Tar dere denne kvinnen tilbake, går FrP ut.

For de tre andre partiene er det en underliggende tendens: De har en imøtekommenhet overfor islam og muslimer som er grenseløs. Den er irrasjonell.

Derfor er hverken disse tre partiene eller mediene opptatt av utviklingen i nabolandene. Det ville i så fall tvunget dem ut av idyllen og den søvngjengeraktige tilstanden.

Torsdag legger den sosialdemokratiske regjeringen i Danmark frem nye lovforslag som åpner for å ilegge kontaktforbud og bostedskarantene for terrordømte: De får ikke kommunisere med andre jihadister og får forbud mot å oppholde seg i bestemte områder. I tillegg får politiet anledning til å komme uanmeldt på besøk og gjennomsøke alt elektronisk utstyr. Tidligere er det kommet forslag om kameraer med ansiktsgjenkjenning i ghettoene.

Dette er sosialdemokratiets svar på truslene samfunnet står overfor. Det er inngripende overvåking og kontroll. Tror norske politikere og medier at dette er noe danskene finner på for moro skyld?

Det er den rød blokken som foreslår dette.

I Norge lukker man øynene og håper at virkeligheten skal forsvinne.

Hos naboen i øst er det langt verre. Er det noe som virkelig burde bekymre og oppta våre politikere og medier, er det Sverige.

Bomben på Östermalm natt til mandag hørtes over store deler av Stockholm. Samtidig eksploderte en bombe i Uppsala. Sverige er på vei inn i en situasjon der rikspolitisjefen ber om militær assistanse. Sverige beveger seg mot unntakstilstand.

Dette står i forsvarsmaktens egne skriv. Der nevnes også muligheten for store befolkningsbevegelser over til nabolandene.

Selv hovedstrømsmediene i Sverige har daglige oppslag som forteller om en helt annen virkelighet enn det norske medier holder seg med:

 

Flickor angrips av ”moralpoliser” i utsatt område

Flickor som angrips av ”moralpoliser”, elever som mobbas för att de äter griskött och klaner som agerar domstolar. Det är några tendenser som framkommer i en femårig studie av det utsatta området Norrby i Borås som publiceras i dag fredag.

– Det är många som blir drabbade och vars frihet begränsas, säger Peder Englund på Centrum för kunskap och säkerhet (CKS) som ligger bakom rapporten.

Det har vært flere slike rapporter som forteller om en sterk økning i antall salafister og klankriminalitet. Politiet, ambulanse og brannvesen har mistet kontroll over territorier.

For norske medier er det Sylvi Listhaugs tur til Rinkeby som er «saken», ikke hvordan det sto til i Rinkeby.

Ali Aminali er en dyktig sosialrådgiver og konservativ politiker i Danmark. Han deltar og deler informasjon for å fortelle samfunnet at utviklingen går i feil retning.

»Det er voldsom læsning,« forklarer socialrådgiver og forfatter Ali Aminali om en ny rapport fra Det Nationale Forsknings- og Analysecenter for Velfærd, VIVE, hvor en række indvandrerkvinder beskriver, hvordan de fastholdes i ægteskaber mod deres vilje.

Ifølge ham viser en helt særlig tendens, hvor tidligt den sociale kontrol begynder i nogle religiøse miljøer.

»Jeg mødte en pige på en 14-15 år, som jeg hjalp med at få et fritidsjob. Jeg lagde mærke til, hun havde en forlovelsesring på fingeren. Så jeg spurgte, hvad der lå i det. Så sagde hun: ‘Vi er bare halal-kærester’.«

Document kunne fylt flere aviser hver eneste dag, så mange historier er det. Vi rekker bare en brøkdel. Men vi får med oss nok til at vi ser at vi er på vei inn i et uføre det skal bli vanskelig å komme ut av.

Vi vet med sikkerhet at det også er mange i FrPs stortingsgruppe som vet. Innvandringsutvalget har hatt gode høringer.

Den som vet, har ingen unnskyldning for å la det skure.

Det er Siv Jensen som ikke har tatt inn over seg utviklingen. I stedet forsøker hun seg på spin.

Stortingsgruppen må huske at vi vet at de vet. Siv Jensen virker hinsides pedagogisk rekkevidde. Stortingsrepresentantene, derimot, er ikke satt til å tjene Siv Jensen, men velgerne.

Det bør de huske.

Det er på tide å sette strek.

 

Hvis dette engasjerer deg, bør du lese:

Kjøp Halvor Foslis nye bok her!