Hans Rustad Nazimiljøet i Norge befinner seg på et historisk bunnivå, skriver det nye nettstedet for overvåking av høyreekstreme, Vepsen.org. Det er stikk i strid med hva Antirasistisk senter hevder.
Vepsen.org skriver at de blir nedrent av journalister som vil vite om det høyreekstreme miljøet i Norge. Vepsen må skuffe dem, det er på historisk bunnivå.
Vi i Vepsen har blitt kontaktet av flere medier som vil ha informasjon om lokale nazist- eller ekstremistmiljøer i deres nærområde. Vi har vært nødt til å skuffe dem alle. Norge har i dag ingen oppegående nazimiljøer, og de få nazistene som finnes har søkt tilflukt på internett, hvor de sammen med et fåtall meningsfeller søker å gi inntrykk av å være en bevegelse. Vi vil understreke at de norske nazimiljøene befinner seg på et historisk bunnivå.
Det er et oppsiktsvekkende statement siden det kommer fra bla. Tor Bach, som har vært den som har fulgt det høyreekstreme miljøet lengst.
Hvis man da ikke ønsker å bruke et utvidet høyreekstremt begrep, som starter ved Frp.
Antirasistisk senter og Kari Helene Partapuoli har gitt et slikt inntrykk og blandet begrepene. Partapuoli har gjentatte ganger fortalt om høyreekstreme. Man har brukt uttrykket islamofobe før 22/7, og etter har man anklaget PST for ikke å ha fulgt med. Selv etter 22/7 har Partapuoli fortalt at de høyreekstreme opplever økt oppslutning. Det er alvorlige påstander. Nå sier Vepsen.org at det er tøv.
Vepsen.org advarer mot alarmisme, og går så langt som til å antyde at Antrasistisk senter blåser opp trusselen fra høyereekstreme for å innkassere mer i offentlige midler. Det er en sterk anklage. Tor Bach må være meget provosert.
Prisen betaler offentligheten som kan bli grepet av frykt. Det er et farlig og uetisk spill, skriver Vepsen.org.
Det er derfor vi med forbauselse konstaterer at organisasjoner som befatter seg med rasisme til daglig nå går ut og hevder at disse miljøene har en tilstrømning av folk. Det føles pinlig å måtte påpeke at å trykke ”Liker” på en side på Facebook ikke nødvendigvis innebærer at man ønsker å engasjere seg i- eller engang støtter den gruppen man melder seg inn i. Likeledes burde det være unødvendig å måtte påpeke at alarmisme er farlig, og at man ikke av hensyn til eget behov for synlighet i mediene eller håp om velvillig behandling av pengesøknader overdriver farligheten til ubetydelige grupperinger. Det siste vi trenger nå er folk som hauser opp ting som kan bidra til å skape ytterligere frykt i samfunnet. Vi vil derfor mane til besinnelse og be om at man sparer medieutspillene til anledninger som fortjener det.
