«Jeg skal invitere noen jeg kjenner hjem på te.”
“- Jeg heter Azin, er 17 år og går i andre på videregående. Foreldrene mine er fra Iran, men jeg er født og oppvokst i Norge. Gleder meg til neste år, for da blir jeg russ, men gruer meg allerede til eksamen. Liker best å trene, være sammen med venner og familie og å reise. Særlig til Iran, hvor det er parker og yrende liv overalt.»

– Fra en helsides annonse i Klassekampen, 5. august 2011, rykket inn av Antirasistisk Senter.

Hei Azin. Takk for invitasjonen. Jeg kommer gjerne på tebesøk, men først vil jeg gjerne si fra om at jeg kommer ikke alene. Jeg kommer sammen med noen andre. De vil også gjerne ha en prat med deg, og de vil spørre om ting du kanskje ikke vil makte å svare på. Ting som du kanskje ikke har tenkt på. Ting som hvorfor foreldrene dine måtte flykte fra Iran, og ting som hvordan det er mulig for deg og foreldrene dine å kunne reise tilbake til Iran på ferie – et land foreldrene dine og mange av dine landsmenn måtte flykte ifra. Men du skal ikke bekymre deg, for de tingene er ikke din feil.

Ut fra det du skriver er jeg kanskje litt over dobbelt så gammel som deg. For jeg husker hva som skjedde i ditt fedreland – dine foreldres hjemland. Jeg var ikke så gammel da, men det spiller ingen rolle, for jeg husker det godt – flimrende TV-bilder av den mannen som tok makten og som var grunnen til at mange av dine foreldres landsmenn måtte flykte. Jeg husker også godt hvordan den mannen med makt hevdet sin autoritet. Han hevdet at han styrte i tråd med Koranen, den boka som er samtlige muslimers hellige bok.
Vi kristne har også en hellig bok – den boka kalles Bibelen. Selv om vi kanskje kaller oss kristne, fins det mange ting som står der som vi ikke tar så seriøst lenger. Ting som hvordan man behandler lovbrytere og homofile. De tingene står der fortsatt, men – de tingene tar vi ikke så høytidelig lenger. Grunnen til det er at en gang for lenge, lenge siden fødtes det en jødegutt som het Jesus. Han gjorde mange modige ting. Han satte seg opp mot de mennene med skjegg som hadde låst datidens Bibel fast til prekestolen. Han krevde at ingen skulle få kalle seg kristne som ikke selv hadde lest og forstått det som sto der.
Samtidig ropte han ut: «- Gi Gud det som hører Gud til, og Keiseren det som hører Keiseren til!». Dermed skapte han et grunnlag for at vi her i Norge har lover som er bestemt av folket og ikke av skjeggete menn.

– Så hva har det med meg å gjøre? Spør du kanskje. Jo, det har å gjøre med at hva du tror på er ikke skapt av seg selv. Det har røtter i hva dine foreldre har trodd, som igjen er påvirket av hva dine foreldres foreldre har tenkt og trodd på, osv osv. Dette kan spores langt tilbake i fortiden. -Men jeg kan vel ikke noe for at jeg er muslim? Innvender du. Ja, det er sant. Men noen ganger her i livet er det sånn at en må svare for ting en selv ikke er skyld i. Tenk deg at du er voksen og har barn, og tenk deg at et av dine barn knuser vindusruta til naboen din. Naboen kommer på døra di og krever erstatning. -Men det var ikke jeg som gjorde det, vil du innvende. Ja, det er sant. Men det er ditt barn, og du må betale siden det var ditt barn og du hadde ansvaret for det. Ansvar uten skyld kalles det.

– Ja det er sant. Men hva har det med mine foreldres tro å gjøre? Det kan jeg fortelle deg. Det er fordi dine forfedres lands ledere viser til sin tro og bruker det som grunnlag for å styre slik de gjør, og det er grunnen til at dine foreldre måtte flykte fra det landet dere en gang kom fra.

– Men hva hvis vi sluttet å tro på det de sier er rett? Ja, det er en fin tanke. Det beste ville vært hvis ingen i hele verden trodde på noe annet enn det de selv kunne se var sant og rett. Men da ville samtidig deres lederes grunnlag for makt blitt revet bort akkurat som hvis noen river bort det teppet du står på. Ikke så fort at du ville rukket å flytte føttene før noen tar tak i teppet. For det ville du sett selv. Men tenk deg at noen sniker deg innpå deg bakfra, og samtidig røsker tak i teppet føttene dine står på og sliter det vekk uten at du rekker å flytte deg?

– Så hva må gjøres? Spør du kanskje. Hvordan har dere løst dette? Jo, det kan jeg fortelle deg. I mitt land, ikke bare i mitt, men i mange andres land, i de landene som mange vil kalle Vesten, har vi funnet på noe som vi kaller demokrati. Det var det en gang et forlengst utdødd folk som kaltes grekerne fant på. Det betyr at land styrt av Folket. Disse folkene kom sammen og bestemte sine egne lover som de skrev ned, ikke for at noen tvang dem til det, men for at de ville det selv.

-Men dere har jo også en Gud og også en tro? Vil du kanskje innvende. Ja. Det er sant. Men vår tro henger sammen med at den som skapte vår tro selv satte seg opp mot, og stilte spørsmål mot det de første generasjonene med troende hadde bestemt. Han var den første vantro. Siden han var den første vantro, ble det ført opp i de første bøkene at den vantro skal beskyttes fra forfølgelse. Trosfrihet, kalles det.

– Men har vi ikke det samme hjemme i Iran? Nei. Det er nettopp grunnen til at mange av dine foreldres landsmenn har måtte flykte, og dine foreldres tro er en del av grunnen til at det er slik. Den troen står skrevet ned i en bok, og den boka er lenket fast til prekestolen og får kun leses av noen få utvalgte som skjønner det språket den boka er skrevet på.

– Men kan jeg ikke selv se det som står der? Ja, det kan du. Men husk at først må du lære deg det språket den boka er skrevet på. Det betyr mye hardt arbeid. For den boka fins kun på et språk som få av de som er født i vårt land snakker, og det kalles arabisk.

Derfor er vi avhengige av andre som kan dette språket flytende, og mange av dem er det ikke så lett å stole på. Noen av disse kan se seg tjent med å holde sannheten skjult, slik at de kan lure til seg makt.

For mange hundre år siden var det en tysk prest som kalte seg Martin Luther, som insisterte på at Bibelen, en bok som da kun fantes på latin, skulle få bli oversatt til tysk, hans eget folks språk, og som siden har blitt mangfoldiggjort ved hjelp av hans landsmenns boktrykkerkunst, slik at de selv kunne lese og få verifisert at det som sto der virkelig var sant.

– Men det er vel bra, ikke sant? Ja, det er sant. Mange fikk lese av den boka, og mange satte pris på det. Men samtidig var det slik at mange av dem som fikk lese den boka fikk betale en fryktelig pris. De måtte flykte og ble drept. Hugenotter ble de kalt. Samtidig ble det slik at disse som måtte flykte og ble kalt kjettere og hugenotter ble hevngjerrige og ville ta igjen ovenfor de første, de som ville prøve å holde boka lenket fast til prekestolen, og som samtidig ville prøve å holde den bokas språk lenket fast til det språket den opprinnelige var skrevet på. Latin kaltes det språket. I dag er det et språk svært få kan lese og forstå.

– Men er det ikke ganske likt det som du først fortalte, at Koranen er skrevet på et språk svært få i Norge forstår?
Ja, det er sant.

-Men er det ikke da best at det som står der får forbli skjult og ulest? Eller, hvis det er slik du sier, at hvis noen først begynner å skjønne det som står der, og andre samtidig vil prøve å holde sannheten skjult, vil ikke det da føre til katastrofe?

Ja. Det er sant. Men noen ganger er det slik at noe ondt må skje for at noe godt skal få bli til. Nettopp derfor var det en mann lot seg bli drept på korset helt frivillig.
-Ja, men hvordan kan noen orke å gjennomgå noe sånt?
Det er et godt spørsmål. Du får tenke litt over det. Til da, når du en gang føler at du er klar, kommer jeg kanskje innom til teselskap