Gjesteskribent

Jan Bøhler. Foto: stortinget.no (utsnitt).

 

Arbeiderpartiets grand old man i Grorud­dalen i Oslo, Jan Bøhler, blir intervjuet av VG den 14. mai.

Bøhler sukker oppgitt over at «innvandrings­debatten er blitt så opphetet at mange ikke lenger orker å delta i den». Påtaler han heldekkende hodeplagg og islamistisk kvinne­under­trykking, blir han kalt «vantro hund» og «innvandrer­fiendtlig» av våre nye landsmenn. Skjellsord som rasist og nazist har han også fått slengt etter seg fra de gamle. Uttaler han seg derimot positivt om innvandring, så får han høre det da også: «pakistaner-fan» og skylden for moskeenes sterke stilling. Det er noe ibsensk over det hele: «Om jeg hamrer eller hamres, likefullt skal der jamres.»

Men Jan, har du egentlig grunn til å jamre deg slik?

Du er født i 1952, oppvokst på Kalbakken midt i tjukkeste Groruddalen, og har fra stuevinduet kunnet se områdets dramatiske endring gjennom hele din levetid. Da tenker jeg ikke først og fremst på nedbyggingen av dalens frodige gårds­landskap eller forvandlingen av åker og eng til E6 og asfaltjungel. Nei, det er først og fremst befolknings­sammensetning og demografi som popper opp i hodet mitt.

Allerede på 1970-tallet, i en tid der innvandring først og fremst ble forbundet med noe eksotisk og som man ikke gadd bry seg med, så hadde Groruddalen sitt å stri med: Nemlig med etniske nordmenn de luxe, som alle hadde norsk som morsmål og ble født med ski på bena. Problemet var den gang, for å si det litt flåsete, hovedsakelig knyttet til opphopningen av for mange fra for få, sosiale sjikt på et relativt konsentrert sted. Noe av det samme så man også på Lambertseter noen tiår tidligere. Bevares, det store gross med røtter fra 50-tallets «Lamber’n» og 70-tallets Groruddalen har skikket seg vel som deg og meg, men «Krompens» herostratiske alter ego som «Johnny fra Stovner» fra 1991 sier alt. Lærdommen fra den gang må være at vi alle har godt av å blandes litt. Det blir ikke bra med altfor høy tetthet av bråkjekke rikinger i Holmen­koll­åsen heller. Langt i fra.

Så spoler vi frem til i dag, til en kraftig opphopning av innvandrere i Groruddalen – og du jamrer deg over debatt­klimaet i innvandrings­debatten?!? Hvor var du da Rushdie fikk sin fatwa? Da Nygaard ble skutt? Da Thorbjørn Berntsen kalte Carl I. Hagen for brunt grums? 11. september 2001? Da Jens og Jonas og pølse-Hansen tvang Vebjørn Selbekk til å unnskylde seg for å ha brukt sin soleklare ytringsfrihet?

Rett skal være rett: et Google-søk avdekker flere saker der du har ropt et varsku om ulike problemer knyttet til innvandring, især fra muslimske land. Men det er først i de siste 8–10 årene du ytrer deg noe kritisk om dette. Det er fristende å si velkommen etter! Allikevel skal vi ikke lenger tilbake enn til 2013 før vi leser om hvordan du brunbeiser Frp i spørsmålet om integrering, og bruker noe så simpelt som hudfarge som en del av skytset mot dine politiske motstandere. Trodde vi var kommet et steg lenger enn som så, men parti­politikk ser ut til å fjerne fornuften og erstatte den med følelser hos altfor mange. Lover ikke bra for den kommende valgkampen, Jan.

Når jeg mener du er en nyttig idiot, så er det fordi du åpenbart ikke har skjønt bæret eller tatt lærdom av hva som foregikk i din barndoms dal, og heller ikke har skjønt den fulle dybden av hva som har skjedd i Groruddalen i nyere tid og hva det gjør med samfunnet. Debatt­klimaet er dessverre blitt som det er, takket være deg og de aller fleste andre politikerne som i en mannsalder har forledet sine velgere, mer eller mindre bevisst. Hadde du og dine turt å kalle en spade en spade – og stått opp for våre umistelige verdier som ytrings­frihet, like­stilling, demokrati og religions­frihet – allerede da det begynte å røyne på for ca. 25 år siden, så hadde du kanskje sluppet å jamre deg slik. Eller å gi assosiasjoner til Holbergs politiske Kannestøper…

Mest lest