Sakset/Fra hofta

Den norske kirke har den siste tiden kritisert Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug for manglende menneskeverd, mens paven har anklaget presidentkandidat Donald Trump for ikke å være kristen, da ekte kristne angivelig ikke bygger murer, men broer.

Mon tro hva Bibelen sier om disse spørsmålene?

brueghel.the-little-tower-of-babel-1563.jpg!HalfHD

              Breughel: Babels tårn

Man må ikke bla lenge i Bibelen før man kommer over historien om tårnet i Babel, hvor Gud virker å være en smule fiendtlig stilt til idéen om den globale landsby, som både Den norske kirke og paven er så begeistret for. Fra 1. Mosebok 11,1-9:

Hele verden hadde ett språk og samme tungemål. Da folk brøt opp fra øst, fant de en bred dal i Sinear-landet og slo seg ned der. De sa til hverandre: «Kom, så lager vi teglstein og brenner dem godt!» De brukte tegl til byggestein og jordbek til bindemiddel.

«Kom,» sa de, «la oss bygge oss en by med et tårn som når opp til himmelen, og skape oss et navn så vi ikke blir spredt ut over hele jorden!»

Da steg Herren ned for å se på byen og tårnet som menneskene bygde. Herren sa: «Se, de er ett folk, og samme språk har de alle. Dette er det første de tar seg fore. Nå vil ingen ting være umulig for dem, hva de så finner på å gjøre. La oss stige ned og forvirre deres språk, så den ene ikke skjønner hva den andre sier!»

Så spredte Herren dem derfra ut over hele jorden, og de holdt opp med å bygge på byen. Derfor kalde de den Babel. For der forvirret Herren all verdens tungemål, og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden.

Det står i Bibelen også en del om reisingen av murer med Guds velsignelse, deriblant i 2. Krønikebok 14,6-7:

Asa bygde befestede byer i Juda; for landet hadde fred. Ingen gikk til krig mot ham i disse årene; for Herren gav ham ro. Asa sa til folket i Juda: «La oss bygge ut disse byene og reise murer omkring dem, med tårn og porter og bommer. Ennå rår vi fritt over landet, fordi vi har søkt Herren vår Gud. Vi søkte ham, og han gav oss ro på alle kanter.» Så begynte de å bygge, og det gikk godt.

Boken Nehemja handler for det meste om at det bygges en mur rundt Jerusalem – med Guds hjelp – for å forsvare seg mot andre folkeslag:

Så bygde vi på muren og føyde den sammen i halv høyde rundt hele byen. Og folket var ivrig med i arbeidet. Men da Sanballat, Tobia, araberne, ammonittene og mennene fra Asjdod fikk høre at gjenreisningen av Jerusalems murer gikk framover, og at revnene tok til å fylles, da ble de brennende harme. De slo seg sammen alle som én og sverget på at de ville dra opp og kjempe mot Jerusalem og skape forvirring der. Men vi bad til vår Gud og satte ut vaktposter både dag og natt for å holde dem borte. (4,6-9)

Da våre fiender fikk høre at vi visste hva de hadde fore, og Gud således hadde hindret dem i å sette planene i verk, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid. (4,15)

Femtito dager etter at vi begynte med arbeidet, stod muren ferdig, den tjuefemte dagen i måneden elul. Da alle våre fiender hørte om dette, og alle folkene omkring oss fikk se det, mistet de mye av aktelsen for seg selv og skjønte at det var med vår Guds hjelp dette verket var utført. (6,15-16)

Ben Shapiro har skrevet en interessant artikkel i Daily Wire som berører disse temaene, og ikke minst den høye muren rundt Vatikanstaten, hvor paven preker mot konstruksjonen av murer fra (Jesus kritiserte forresten ofte hyklere).

Denne ble opprinnelig reist i 852, ment for å holde muslimske pirater som hadde angrepet Peterkirken seks år tidligere ute. Senere utbygginger av muren ble også utført for å hindre muslimske angrep, ifølge Shapiro:

[The] giant wall surrounding Vatican City [was] originally erected in 852 C.E. in order to prevent another attack like the one by Muslim pirates who damaged St. Peter’s Cathedral in 846. Those walls were expanded under Pope Paul III (1534-1549), Pope Pius IV (1559-1565) and Pope Urban VIII (1623-1644). Paul III’s and Pius IV’s expansions were directed toward preventing another Muslim sack of Rome.

Skal vi ta paven på ordet, er med andre ord ikke Bibelen et særlig kristelig dokument, eller hans egen kirke en spesielt kristelig institusjon.

En kan også undre seg over hvorfor både han og Den norske kirke er så ivrige etter å blande seg inn i politikken til å begynne med. Sa ikke Jesus til Pilatus i Johannes 18,36: «Mitt rike er ikke av denne verden»?

I Markus 12,13-17 skiller Jesus mellom sitt eget himmelrike og de sekulære, jordlige autoriteter, og oppfordrer fariseerne til å utøve lydighet overfor keiseren:

Siden sendte de til ham noen av fariseerne og herodianerne for at de skulle fange ham i ord. De kom og sa: «Mester, vi vet at det du sier, er sant og at du ikke bryr deg om hva andre mener. For du tar ikke hensyn til person eller rang, men lærer virkelig hva som er Guds vei. Si oss: Er det tillatt å betale skatt til keiseren eller ikke? Skal vi betale eller la det være?»

Men Jesus merket hykleriet deres og sa til dem: «Hvorfor setter dere meg på prøve? Kom hit med en denar, og la meg få se den»! De gav ham en, og han spurte: «Hvem er det som har sitt bilde og sitt navn her?» «Keiseren,» svarte de.

Da sa han til dem: «Gi keiseren hva som tilhører keiseren, og Gud hva som tilhører Gud!»

Kanskje vil paven tone ned kritikken av Donald Trump dersom han blir president, men det er høyst tvilsomt at Den norske kirke noensinne vil skjelne mellom himmelriket og den norske stat.

Og hvorfor egentlig denne fordømmelsen av medmennesker som ukristelige? Er ikke kristne forpliktet til å overlate det til Gud å dømme? Matteus 6,27 fra Bergprekenen antyder det:

Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt.

Enkelte bør kanskje også børste støv av Jakob 4,12:

Det er bare én som er lovgiver og dommer, han som har makt både til å frelse og til å ødelegge. Men hvem er du, som dømmer din neste?

Paulus’ brev til romerne 13,1-2 opphøyer dessuten lydighet overfor styresmaktene til en religiøs plikt, noe som virker en smule fraværende hos de mange regjeringskritiske politiske aktivistene i Den norske kirke:

Enhver skal være lydig mot de myndigheter han har over seg. Det finnes ingen myndigheter som ikke er fra Gud, og de som er ved makten, er innsatt av Gud. Den som setter seg opp mot dem, står derfor imot Guds ordning, og de som gjør det, skal få sin dom.

De moderne fariseerne

De liberale prestene bryr seg ikke stort om hva som står i Bibelen. De overser det sammenhengende, og har i stedet fylt det kristne kjærlighetsbegrepet med et marxistisk innhold.

Særlig åpenlyst blir dette med deres agenda om vielse av homofile par, selv om homoseksualitet tydelig frarådes i Bibelen.

3. Mosebok 18,22 sier eksempelvis at man ikke skal ligge med en mann slik som en ligger med en kvinne, og at dette er en styggedom.

Denne delen av den gamle loven var aldri noe Jesus opphevet. Det blir ofte poengtert at Jesus tiet om homoseksualiet, men i Lukas 17,28-29 minner han om ødeleggelsen av Sodoma, hvor befolkningen som kjent ble straffet for deres seksuelle aktiviteter:

[Den] dagen Lot gikk ut av Sodoma, regnet det ild og svovel fra himmelen og gjorde ende på dem alle. Slik skal det også gå den dagen Menneskesønnen åpenbarer seg.

Denne siste setningen synes å være en advarsel om at loven på dette området i høyeste grad fremdeles gjelder, og i fremtiden vil fortsette å bli håndhevet.

Den som synes å være av oppfatningen om at alle generasjoner kristne i Vesten før den kulturelle revolusjonen ikke hadde lest Bergprekenen, og at dette også gjelder nær sagt alle kristne utenfor Vesten kritiske til homoseksualitet i dag, tror jeg for øvrig tar skammelig feil.

I det første brevet til korinterne 6,9-10 bekrefter Paulus, som flere medlemmer i Den norske kirke tydeligvis mener å vite bedre enn, at forbudet mot homoseksualitet fremdeles står:

Vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Ta ikke feil! Verken de som lever i hor, avgudsdyrkere, ekteskapsbrytere eller menn som ligger med menn eller lar seg bruke til dette, verken tyver, pengegriske, drukkenbolter, spottere eller ransmenn skal arve Guds rike.

Romerne 1,27 er like klar i dette spørsmålet:

På samme måte sluttet mennene å ha naturlig samliv med kvinner og brente i begjær etter hverandre. Menn drev utukt med menn, og de måtte selv ta straffen for at de var kommet slik på avveier.

Det er en rimelig stor forskjell på å akseptere syndere, slik som Jesus gjorde, og det å fremme synd, slik som liberale kristne forfekter. Det siste innebærer å snu hele kristendommens budskap på hodet (en tendens som tilskrives en viss annen karakter i religionen, hvis navn ikke bør nevnes).

Jesus forberedte sine disipliner på at de måtte forvente å bli forfulgt for sin tro. Mange liberale kristne velger såvidt jeg kan se heller å gjøre som Peter – å fornekte Jesu ord straks dette oppfattes som upopulært.

Undertegnede tror ikke at Bibelen er Guds ord, og ser dermed ingenting problematisk med å foreslå at mange av landets liberale kristne antagelig er av tilsvarende oppfatning. Hva de gjør med regnbueflagg i kirkerommet, fremstår for meg som et forstyrrende mysterium.

En del av dem bør uansett vurdere å gjøre noe med bjelken i eget øye, før de langer ut mot Listhaugs troverdighet som kristen.

Les også

Kirken den er et gammelt hus -
Adventspreken -
Caravaggio -
Trenger vi CO2-prester? -
Frans I -