Nytt

Norsk asyl- og innvandringskapittel er en av postene som har hatt størst vekst i det norske statsbudsjettet de siste årene. I dag la Aftenposten frem tall som viser at statens utgifter til innvandring og integrering har eksplodert med hele 7 milliarder kroner på bare fire år: fra 6,7 milliarder til 13,7 milliarder kroner.

Det er en vekst på 5,1 milliarder bare siden 2009, da Stortinget vedtok 8,6 milliarder kroner til integrerings- og asylpolitikken; 3,4 milliarder mer enn det som ble bevilget til samme formål i 2006.

Den norske innvandrings- og asylpolitikken har i hovedsakelig to poster, benevnt i statsbudsjettet som henholdsvis “Beskyttelse- og innvandring” og “Integrering og mangfold”. Den første posten dekker utgifter til asylinstituttet og øvrig byråkrati i forhold til innvandring. Den sistnevnte budsjettposten omfatter bla bosetting av de forskjelllige i landets kommuner.

Den budsjetterte summen er det som er direkte vedtatt benyttet til integrerings- og asylpolitikk, og inkluderer ikke generelle tilleggsutgifter som går over budsjettene for offentlige tjenester som helse- og sosialutgifter.

FNs høykommissær for flyktninger er for øyeblikket i Oslo for å be Norge og øvrige europeiske land om å ta imot en større del av den pågående flyktningestrømmen fra afrikanske land. De siste månedene har tilstrømmingen til Norge økt, og det er flest somaliere og eritreere som blir registrert ved Politiets utlendingsenhet (PU):

Ved Politiets utlendingsenhet i Oslo er det uvanlig travle dager, til å være så tidlig på sommeren. I mai søkte 859 personer asyl, en økning på 33 prosent fra måneden før. I et grenseløst Europa er det ikke uvanlig at strømmen varierer. Men samtidig er dette ett av de høyeste asyltallene for mai måned – med unntak av rekordåret 2009.

De fleste har overlevd en livsfarlig overfart over Middelhavet. Nå søker de en fremtid i Norge.

– De fleste er fra Somalia og Eritrea, sier UDI-sjef Ida Børresen.

– Gadafi passet godt på havområdet mellom Libya og Lampedusa. Vi har regnet med at dette også ville bli en fluktvei også for somaliere og eritreere.

– Dette kan svinge fort, sier justisminister Knut Storberget.

Hovedforklaringen på at Norges utgifter til innvandring og integrering har økt med 109 prosent på fire år er at landet har opplevd tidenes største innvandring. Med hundrevis av nye saksbehandlere, et komplisert lovverk og økte utgifter til alt fra språkopplæring og tolker, til tvangsretur med fly og asylmottak, stiger kostnadene til værs, skriver Aftenposten:

*Utlendingsnemnda er mer enn doblet.
*Utgiftene til asylmottakene er tredoblet til 2,7 milliarder kroner siden i 2007.
*Barnevernutgiftene til enslige mindreårige asylsøkere er mer enn doblet.
*Politiets utlendingsutgifter er økt fra 266 til 461 millioner. Totalt økte kostnadene til integrering og innvandring fra 6,7 milliarder kroner til 13,7 milliarder kroner i denne perioden.

Allerede nå venter rundt 29.000 asylsøkere på svar om opphold i Norge. Halvparten har ventet i mer enn seks måneder. Leder for Norsk Organisasjon for Asylsøkere, Ann-Magrit Austenå, mener imidlertid at merarbeidet skyldes den rødgrønne regjeringens innstramninger i asylpolitikken.

I budsjettet for 2009 ble det bevilget 3,3 milliarder til håndtering av asylanter. 717 millioner gikk til administrative utgifter i Utlendingsdirektoratet (UDI), mens litt over 2 millarder gikk til selve driften av landets asylmottak.

Utlendingsnemnda (UNE) mottok 250 millioner over det samme budsjettet for å behandle anker på avslag om opphold fra UDI. De administrative utgiftene og driften av asylmottak fordelt på de 15.000 asylsøkerne som var beregnet å ankomme i 2009, tilsa at behandling av èn asylsøknad samt opphold i asylmottak koster cirka 220.000 kroner pr. asylsøker i året.

Til sammenligning var budsjettet for retur av asylsøkere som har fått endelig avslag på søknad om asyl i Norge på bare 20 millioner kroner. I juni 2008 opplyste UDI at hele 60 prosent av de som søker om asyl får avslag. Det vil si at av de 15.000 som var beregnet å søke om asyl i 2009, ville 9000 å få avslag. Kostnadene for retur var dermed antatt å beløpe seg til 2.220 kroner pr. person, dersom det virkelig forholdt seg slik at så mange som 60 prosent fikk avslag på søknad om opphold og måtte ut av landet.

Den største posten var imidlertid “Integrering og mangfold.” Regjeringen budsjetterte rundt 5,3 milliarder kroner til dette formålet, der en stor del gikk til landets kommuner. Integreringstilskuddet pr. person som har fått innvilget oppholdstillatelse ble økt fra 496.000 i 2008 til 551.000 kroner for 2009. Dette tilskuddet kan for øvrig økes opptil 1.3 millioner kroner pr. person dersom vedkommende har en kronisk lidelse eller er traumatisert.

Samlet sett var integreringstilskuddet på 3.5 milliarder, som var ment å gå til bosetning av 1250 kvoteflyktninger og de 6000 asylsøkerne som var antatt å få innvilget opphold i Norge. Videre gikk 1,5 milliarder til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. De siste 515 millionene ble satt av til en egen tiltakspakke for enslige asylsøkere under 15 år.

Aftenposten: Nå kommer den nye asylbølgen