Kommentar

Dansk SF har trykket valgplakater på arabisk og hengt dem opp i innvandrertette strøk som Nørrebro. Dansk Folkeparti vil ha et forbud. Valgplakater skal være på dansk.

SFs Trine Mach har latt trykke valgplakater på arabisk. De har en annen prioritiering enn danske: Palestina-saken, praksisplasser og arbeid loves til alle unge, og støtte til den arabiske revolusjon.

Hvorfor er ikke det greit? Er det ikke bra med større oppslutning?

Ved første øyekast kan det synes slik. Radikale Venstres Manu Sareen trykker selv materiale på arabisk. Han synes det er helt ok. Målet må være å trekke flere med.

At venstresiden ønsker å drive valgkamp blant potensielle velgerer er heller ikke egnet til å overraske.

Selv innenriks- og sunnhetsminister Bertel Haarder har ingen motforestillinger.

De overlates til Dansk Folkeparti:

En dansk valgkamp skal naturligvis foregå på dansk, fordi man skal være dansk statsborger for å stemme til Folketinget. At trykke plakater på arabisk er et knæfald for parallellsamfundets tankegang: hvis ikke de vil tilpasse sig Danmark og lære dansk, skal Danmark tilpasse sig dem, sier Martin Henriksen.

Mens de andre politikerne tenker utilitaristisk – nyttebasert, tenker kun DF prinsipielt.

Som plakaten til SF-kandidaten antyder: partiene vil skreddersy sitt budskap til den aktuelle gruppe. Siden det er verdikonflikter mellom muslimer og vestlige, vil appellene indirekte være et bidrag til opprivende samfunnskonflikter. La oss si det har skjedd noe i Midtøsten som gjør Palestina-spørsmået ekstra følsomt. Da kan det være fristende for partiene å fiske stemmer på anti-israelisme, som kan gjøre antisemittismen stueren.

Mange muslimer har en forestilling om at vestlige soldater ikke skal delta på muslimsk jord. Slik kan man fiske stemmer på å være mot dansk deltagelse i Afghanistan på en måte som fyrer opp under antidanske stemninger.

Formen er også problematisk: hvis man benytter arabisk eller et annet vanskelig språk, vil danskene være avskåret fra å forstå hva som sies. En forutsetning for demokratiet er en offentlighet der alle kan delta. Her innfører man et null-sum-spill. Den enes gevinst, er den andres tap. Og taperen er i dette tilfelle den danske borger.

Det er allerede slik at folk fra Midtøsten og andre land snakker på sitt eget språk i det offentlige rom, på en måte som indikerer total neglisjering av omgivelsene. De signaliserer et eieforhold til det offentlige rom på sine egne premisser. Hvis dette får spre seg vil det innebære konstituering av et parallellsamfunn. Det er allerede et faktum i boligområder og skoler. Hvis partiene aktivt adopterer et fremmed språk i sin kommunikasjon, vil det være det samme som å legitimere en slik segregering.

Saken illustrerer også det illusoriske i likhetstanken: SF ville neppe satt Palestina øverst hvis det gjaldt feks. polakker i Danmark. Det er en verdiforskjell i budskapene, som slår tilbake på og inn i det danske samfunn.

Dansk Folkeparti har rett når de sier at demokratiet er i Danmark, og forutsetter dansk språkbeherskelse. Hvor mye forstår arabisk-talende velgere som ikke kan lese dansk? Er de kvalifisert til å stemme? Man uthuler her den sivilborgerlige standard som skal til for å kunne delta på en meningsfull måte i prosessen. I virkeligheten kan det være første skritt mot å utnytte et arabisk-talende «stemmekveg».

Vil partiene virkelig risikere systemets legitimitet på den måten? For det stanser trolig ikke med noen skarve plakater. Det ligger et stort potensial i innvandrere. Men man risikerer altså å fremmedgjøre danske velgere.

Hvis man presenterer dette som «demokrati» og et fremskritt, er man med å forgjøgle selve essensen av demokratiet. Da bygger det ikke lenger på et nasjonalt fellesskap, men er blitt en tombola der den mest kyniske vinner.

Inkluderingen er i realiteten uttrykk for en segregering, og man må forvente at innfødte dansker og andre vil reagere med tilsvarende etnifisering av politikken.

Hvor lavt bevissthetsnivået er hos dagens politikere kan avleses av innenriks- og sunnhetsminister Bertel Haarder som nevner som eksempel at han selv brukte sloganet: «we try haarder», som om det kan sammenlignes med arabisk.

Uforvarende kommer sosialdemokratenes it-talsmann, Yildiz Akdogan til å pirke borti problemene som ligger på lur. Hun arbeider i Tingbjerg, et belastet område, og har fått trykket valgmateriale på arabisk.

Desværre er der nogle unge fjolser, som forsøger at overtale beboerne i Tingbjerg, om at det er modstrid med islam at stemme til Folketingsvalget. Defor forsøger jeg at nå beboerne på deres eget sprog, så jeg kan forklare dem, hvad valget går ud på.

Uthulingen av demokratiet og den demokratiske prosess skjer nettopp ved slike tilsynelatende enkle, praktiske spørsmål. Skulle ikke valgmateriell på arabisk være i Opplysningstradisjonens ånd? Jo, hvis det handlet om dansk demokrati. Men når det handler om Palestina og er stemmefiske, får det helt andre konsekvenser.

Kilde:

Politikere fører valgkamp på arabisk
av Knud Brix

Jyllands-Posten lørdag 4. juni

kun papir

Les også

-
-
-
-
-
-

Les også