Nytt

De siste ti årene har danske grundvigianere, høyskolevenstre, handelshøyskolevenstre, nasjonalkonservative og borgerlige kjempet mot internasjonale konvensjoner som f.eks. FN-konvensjonen som nå har felt integrasjonsminister Birthe Rønn Hornbech. I spissen står personer som tidligere statsminister Anders Fogh Rasmussen, Søren Pind, Pia Kjærsgård, Søren Krarup og ikke minst Rønn Hornbech selv.

Alle har de til felles at deres politiske røtter gjør dem til motstandere av overnasjonale bindinger og avgivelse av suverenitet, som nettopp er hva konvensjonene handler om.

De har kæmpet mod Center for Menneskerettigheder og daværende direktør Morten Kjærum, der kritiserede Danmarks politik over for flygtninge og indvandrere. Ligeledes langede tidligere statsminister Anders Fogh Rasmussen ud efter EF-domstolen, som han med egne ord »har et kritisk øje til.« FN’s flygtningehøjkommissær Ruud Lubbers fik på samme måde en tur i kværnen, da han angreb dansk flygtningepolitik.

Hovedpersonen i sagen om de statsløse, Birthe Rønn, losser ofte selv til konventionerne. Det har hun gjort i sit forfatterskab, fra Folketingets talerstol og i diverse artikler, særligt gennem de seneste 10 år.

Når hun i sin bog En Lige Venstre skriver, at menneskerettighederne er blevet en religion, »hvor ideen om menneskeretten sættes højere end omsorgen for det enkelte undertrykte menneske,« finder hun hjemmel i højskolevenstres grundtvigianske syn på samfundet.

I boken skriver Rønn Hornbech: «Dyrkelsen av menneskerettighetene har på den ene side utviklet seg til å det rene pjatt. Det kreves, at politikerne gir borgerne et rettskrav på barn, lykke og kjærlighet… menneskerettigheter brukes og misbrukes ganske enkelt til å legitimere egne politiske holdninger».

– Konvensjonene forutsetter at det er FN som skal bestemme, mener Dansk Folkepartis Søren Krarup, som påpeker at selv om noen av konvensjonene er harmløse, er de alle et slag mot Danmarks selvstendighet.

»Jeg har siddet 10 år i indfødsretsudvalget og har betragtet det som et ritual, at det var Folketinget, der bestemmer over indfødsret.« fortæller Krarup.

»Derfor er jeg, ligesom jeg er modstander af EU, modstander af FN, og hvad dertil måtte høre,«

Søren Krarup mener, at Grundloven er garant for retssikkerheden, og at FN derfor skal »blande sig udenom«.

»Det er da naturligvis det danske folketing og det danske folk, der lovgiver.« siger han.

Internasjonale konvensjoner har blitt forsøkt bekjempet siden opprettelsen av Folkeforbundet, forteller høyskoleforstander og skribent på tidsskriftet Tidehverv, Thue Damgaard Kjærhus. Det skyldes at de er så grunnleggende mot grundtvigiansk og borgerlig politikk, mener han.

– Når den danske høyrefløyen fører verdikamp ut fra presten og grunnlegger av folkehøyskolen Nikolai Frederik Severin Grundtvigs livssyn, så er det fordi han la vekt på vår forståelse av nasjonal identitet. Grundtvig hadde en stor del av ansvaret for den gryende nasjonale fellesskapsfølelsen og fremmet utbredelsen av folkets forståelse for kristendom og historie. I tillegg var han en sentral figur i overgangen fra enevelde til egentlig nasjonalstat, hvor balansen mellom den enkeltes frihet, forpliktelsen overfor fellesskapet og statens rolle ble etablert, forteller Kjærhus.

– Satt på spissen kan man si at det er et misforhold mellom demokrati og menneskerettigheter, sier ekspert i politisk filosofi og forfatter Kasper Støvring. – Det er en stats suverene rett til å regulere sin befolkningssammensetning. Det er fordi konvensjonene truer nasjonalstaten og bidrar til å begrense folkestyret at det er ført ideologisk kamp mot dem.

Ud fra de klassiske borgerlige synspunkter bliver suveræniteten og ideen om folkestyret nemlig undermineret, »når de overstatslige apparater bestemmer vores lovgivning«.

Det bliver et problem i nationalkonservatives øjne, fordi vi får en form for elitestyre.

»Altså et domstolsstyre i stedet for folkestyre, og det er imod ideen om nationalstater. Samtidig med at det er imod demokratiske principper.«

Støvring erkjenner alvoret i saken mot Rønn Hornbech, men påpeker at man skal huske at «konvensjoner bare er konvensjoner, vedtatt et bestemt sted på et bestemt tidspunkt og av bestemte personer for å løse en bestemt problematikk, som kanskje ikke gjør seg gjeldende på samme måte i dag.»

Information: Ideologien fik lov at administrere