Feature

Adam Smiths to hovedverker, The Wealth of Nations og The Theory of Moral Sentiments ble i mange år betraktet som fullstendig separate verker, som om de hadde lite med hverandre å gjøre og like godt kunne ha vært skrevet av to forskjellige personer, om de ikke sågar stod i motsetning til hverandre. For den tradisjonelle oppfatningen syntes å være at kapitalismen og moralen er noen slags motpoler.

I de senere årene er det imidlertid endel forskere som er kommet til at de to bøkene er forskjellige uttrykk for en sammenhengende tankegang hos Smith. En måte å se det på er at moralen gir en mer velfungerende kapitalisme. Men i det siste er det også enkelte som går langt i å hevde at kapitalismen fører til bedre moral.

En av disse er Maria Pia Paganelli ved Trinity University i San Antonio, Texas. I en relativt fersk artikkel i History of Political Economy tar hun for seg Smiths moralfilosofiske hovedverk ved å lese det i et nytt lys, nærmere bestemt den moralske virkningen av distansen mellom personer.

De som står oss nærmest, altså familie og venner, har etter Smiths oppfatning et overbærende syn på våre defekter, og vil i liten grad anspore til å anstrenge oss for å forbedre oss eller vise den selvkontroll som er nødvendig når man har å gjøre med personer som ikke tilhører intimsfæren. Og de som står oss fjernest vil i mangel av kontakt ikke påvirke oss i en slik grad at det påkaller vår sympati eller får konsekvenser for vår moralske adferd.

Den ideelle avstanden mellom personer for gunstig gjensidig moralsk påvirkning, kan således vise seg å være en mellomting, nærmere bestemt mellom kontraktspartnere i en kommersiell relasjon, som uten en slik overenskomst ville ha vært fremmede for hverandre, men som ikke blir venner av å ha inngått den. Paganelli argumenterer for at det kommersielle samkvemmet nærer selvkontroll, korrekt oppførsel, ansvarlighet og evne til å anstrenge seg for å oppnå andres anerkjennelse, alt sammen elementer som setter en i et selvkritisk lys, og dermed er gunstig for moralen.

På denne måten oppfatter artikkelforfatterinnen The Theory of Moral Sentiments som et forsvar for handel og kapitalistiske samfunn. Den sympatien som kan oppstå mellom partene i et kommersielt samarbeid, kan gi begge en følelse av at de begge bidrar til allmennhetens vel, moralsk såvel som materielt.

Mon tro om ikke hans Adam Smiths moralfilosofiske tanker med fordel kan anvendes på dagens flerkulturelle virkelighet. Den kulturelle og følelsesmessige avstanden til andre borgere av ens land er ofte større i dag enn tidligere. Men i den grad borgere som står hverandre fjernt klarer å opprette og opprettholde vellykkede kommersielle kontraktsrelasjoner til hverandre, vil de i tråd med denne tankegangen kunne utvikle et moralsk fellesskap.

Den viktigste økonomiske relasjonen er ansettelsesforholdet, og det blir ofte snakket om at arbeid er integreringsfremmende. Men hvis det er noe i Paganellis tanker, vil svekkelsen av den kommersielle siden ved et arbeidsforhold i våre dager som følge av lover og regler som ikke fantes på Smiths tid — først og fremst gjennom rettigheter som står svakere i USA enn i Europa — også redusere den moralfremmende effekten. Noe av grunnen til amerikanernes større suksess med flerkultur kan kanskje bero på slike forskjeller.