Nytt

Aps integreringsutvalg våger å sette krav om integrering til private religiøse skoler. Det setter søkelyset på intergreringsviljen, noe muslimske miljøer og PK-lobbyen vil reagere sterkt mot.

Hittil har flerkulturalismen kjørt på likebehandling som mantra, selv om «alle» vet at private muslimske skoler gir større segregering enn kristne. Det har vært tabu å nevne muslimer spesielt. Da risikerte man anklager om stigmatisering og diskriminering.

Nå våger Aps integreringsutvalg å si at muslimene utgjør et særskilt intergreringsproblem.

* For å hindre religiøse skoler rettet inn mot spesielle etniske grupper vil utvalget utrede nye krav til integrering ved opprettelsen av nye religiøse skoler. I praksis vil det bety strengere kriterier for å godkjenne for eksempel muslimske skoler, med tanke på å unngå skoler med for stor overvekt av minoritetsungdom. Utvalget ønsker imidlertid ikke å utfordre retten til å opprette religiøse skoler per se, slik den blant annet er nedfelt i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

PK-lobbyen vil bruke den spesfikke referansen til muslimer for alt den er verdt. Men man må anta at Gahr Støre har tenkt gjennom strategien og er forberedt.

Majoriteten blir minoritet

Gahr Støre våger å si at Oslo bekymrer:

Vi ser noen tunge trender i retning av et mer delt Oslo med tanke på bosetting og segregering som vi er nødt til å forsøke å gjøre noe med, sier han.

Samtidig kritiserer han Høyre-politikerne i Oslo for å late som om det ikke er noe problem: en elev er en elev er en elev, uansett bakgrunn.

– Høyre virker fornøyde med at ting er som de er og blir som de var.

Arbeiderpartiet ser ut til å ha bestemt seg for å bli tydeligere: Man vil gå lenger i å omtale problemene ved deres rette navn, noe Høyre konsekvent unngår.

Det gjelder fremfor alt utviklingen innen skolesektoren i Oslo, der majoriteten er blitt minoritet i løpet av kort tid.

Skal skolegrensene justeres? Skal elevene busses? Utvalget sier nei til begge deler.

* Utvalget avviser å gjøre endringer i eksisterende skolekretser for å hindre konsentrasjon av elever med minoritetsbakgrunn, men vil gjøre integreringshensyn til et viktig kriterium ved opprettelsen av nye skolekretser i områder med stor konsentrasjon av innvandrere.

* Utvalget sier nei til å busse elever fra skolekretser med stor andel minoritetsungdom til nye skolekretser, men går inn for en utvekslingsordning der skoler for eksempel fra øst og vest i Oslo kan utveksle elever over kortere tidsrom.

Ap tør erkjenne at justering og bussing ikke er noen løsning. Det er bare å pynte på realitetene.

Gahr Støre har slått inn på en ny vei: Man tør nærme seg problemene. Men når man tar ut en sten fra byggverket, kan det rase. Det blir en tung oppgave å tilpasse kartet til terrenget. Det endrer seg i rekordfart, og spørsmålet om ansvar vil dukke opp: Hvem har tillatt denne utviklingen? Hvorfor har man ikke grepet inn før?

Her har Gahr Støre fortsatt et betydelig stykke å gå:

– Norge har gjennomgått en betydelig endring i befolkningssammensetning på kort tid. Det gir oss mange muligheter, men det vil være å stikke hodet i sanden å ignorere utfordringene dette fører med seg. Men vi kommer ikke med noe alarmbudskap, vi ser på innvandringen til Norge som noe grunnleggende positivt, sier han.

Støre stiller skolekrav