Nytt

Man kunne si at situasjonen i Egypt gikk fra Bagdad til Den himmelske freds plass. Med en viktig forskjell: det var ikke hæren som gikk til angrep, det var en milits, eller snarere en mobb, organisert av regimet.

Hæren sto passivt og så på. Som en soldat sa, da en demonstrant bebreidet dem for å stå og se på: -Vi har fått ordre om ikke å gjøre noe.

Demonstrantene har i dagevis hyllet og pleiet forholdet til soldatene, i håp om at de ville være demonstrantenes venn og beskytter.

Men da det kom til stykket kunne ikke soldatene gjøre noe.

Hvem står bak mobben? Det sies at næringslivskretser, innenriksdepartementet, står bak. Man kan heller ikke utelukke et visst genuint engasjement fra grasrota. Mange har ikke fått penger på ni dager, og er fed up med at normale funksjoner som bank er lammet.

Det store spørsmål er: hvor mye kraft ligger bak pro-Mubarak-mobben? Hvor mye tvang ligger bak, hvor motiverte er de som deltar? Kan de dra veksler på en ekte vrede blant sjikt av samfunnet, eller er alle utkommandert? Mao hvor sterk er deres kampmoral?

Det samme gjelder demokratidemonstrantene: Hva kan de svare med? Hvis det nå hadde marsjert ut en million på gatene i Kairo ville det vært lite mobben kunne gjøre.
Hvis antallet derimot krymper, vil det lettere utarte til vold og det vil trolig bety slutten på protesten. Den type vold som utspant seg i går og i natt er «ugly». Den vekker avsky. Internasjonal opinion vil at den skal ta slutt, og det vil normalt også brede lag. Svaret blir: hæren. Når anarkiet har vart lenge nok kan hæren rykke inn og gjenopprette lov og orden. Da er sirkelen sluttet. Internasjonal opinion og utenlandske regjeringer kan lite gjøre.

Det kalles å fremprovosere et fait accompli. Mubarak-regimet har ikke latt seg utspille, men iscenesatt sin egen strategi. Om den lykkes avhenger av kampmoralen på regimesiden, og om den har en stilltiende folkelig oppslutning.

Det avgjørende punkt var Mubaraks tale tirsdag kveld der han lovte å gå av i september. Det var ment å splitte opposisjonen, og den første grupperingen har varslet at den trekker seg ut av protesten. Den er fornøyd.

Demonstrasjonene har vært store, men ikke så massive som norske journalister og andre har gitt inntrykk av. Million-marsjen tirsdag var langt unna målet.

At ElBaradei snakker om «massakre» idag som Mubarak vil bli holdt personlig ansvarlig for, tyder på svakhet.

Ved å bruke vold kan regimet kalkulere med at det nå blir tydeligere hvem som står bak protestene. Hvis Brorskapets hånd blir tydeligere, kan det være til regimets fordel.

Les også

-
-
-
-
-