Feature

Det som skjer er historisk, sier Wafik Mousaffa, leder av Conservative Arab Network. Om det ender med at Mubarak flykter er uvisst. Egypt er en langt høyere pris enn Tunisia. Mer står på spill. -Hvis Tunisia var Polen så er Egypt Sovjetunionen, sier professoren.

Bildene fra Kairo viser sinte demonstranter i clash med politiet, men foreløpig ikke de enorme massene, når man tenker på at dette er en by på 18 millioner. Hvis massene først skulle begynne å marsjere, hva kan politiet gjøre?

Jeremy Bowen sier at politiet foreløpig har vært tilbakeholdende. Under tidligere matopptøyer har langt flere blitt skutt.

Det spesielle med revolusjonen i Tunisia og opptøyene i Egypt er følelsen av forventning og samtid: at folket ønsker å slutte seg til den moderne verden, og kaste av seg åket.

Folkebevegelsene er ikke en entydig affære. La oss minne om protestene i Iran og Libanon. De var pro-demokratiske. Problemet med autoritære regimer er at de ikke har gjort forberedelser for et maktskifte. Derfor oppstår lett et vakuum. Verden kan lite gjøre annet enn å stå på sidelinjen og observere.

President Hosni Mubarak har ikke vist seg offentlig siden tirsdag, et dårlig tegn.