Kommentar

Egypt har kommet noe i skyggen av begivenhetene i andre land i Midtøsten. Det vokser frem en reformbevegelse båden ovenfra og nedenfra.

Egypt har tradisjonelt ansett seg selv for å være sentrum i den arabiske verden. Med sine 60 millioner har det stor betydning uansett.

Hosni Mubaraks beskjed om at det blir direktevalg på president og flere kandidater, kom som en stor overraskelse. Mubarak har styrt siden 1984. Det er er stort opppdemmet behov for forandring.

Egypt har fått sin egen demokratibevegelse, Kafiya, «Nok!», av samme type som Otpor i Serbia. De utnytter det større alburommet til å demonstrere.

I november ble et nytt liberalt parti stiftet, Al-Ghad, men dette ble for mye for myndighetenene. Lederen Ayman Nour, ble fratatt sin parlamentriske immunitet, og puttet i fengsel. Han ble anklaget for å ha forfalsket noen av underskriftene som trengtes for å få partiet registrert. Men hvorfor skulle ha det når han hadde langt flere enn han trengte, spør kritikerne.

Oppmerksomheten mot forandring i Det utvidede Midtøsten, gjør at USA følger nøye med. Den amerikanske ambassadøren har vært hjemme besøk hos Nour. Da han ble arrestert avlyste utenriksminister Condoleezza Rice et besøk.

Dette kan minne om koblingen mellom stormaktspolitikk og menneskerettigheter som USA forfulgte i forhold til Sovjetunionen.

I mange araberland har det vært unntakstilstand i årtier. Det gjør det mulig å undertrykke politisk opposisjon.

I Egypt har Det muslimske brorskap vært opposisjonens stemme. Den eneste som myndighetene ikke har kunnet knuse. Man har utryddet alle tilløp til oppbygging av et frittstående sivilt samfunn, kun moskeen har fått stå tilbake, skriver Thopmas L. Friedman.

Det blåser en vind over Midtøsten, fylt av aspirasjonene til de unge, og årtiers oppdemmende behov. Omveltningene i Irak har virket som katalysator.

Nå gjelder det at den politiske utviklingen følges av økonomiske fremskritt. Friedman kan her fortelle om en interessant nyskaping:

USA, Egypt og Israel har inngått et trekant-samarbeid: Det er opprettet tre frie økonomiske soner i Egypt: Stor-Kairo, Alexandria og Port Said. Hvis et produkt innenfor disse sonene fremstilles med minst 11,7 prosent av tjenester eller komponenter innkjøpt fra Israel, vil varen være tollfri ved innførsel til USA.

Avtalen, som ble inngått 14. desember, er uhyre populær: 397 egyptiske firmaer har allerede tegnet seg. Israelske selskaper har opprettet kontorer i sonene. Egyptiske arbeidere utenfor sonenen har demonstrert fordi de ikke er inkludert.

Sønnen til Hosni Mubarak, Gemal, står for en reformpolitikk. Han representerer reformer ovenfra. Folk har sluttet seg til Det muslimske brorskap fordi de ikke har hatt alternativer. Det får de nå. Utviklingen i Egypt kan bli spennende.

Mest lest

Les også