Hans Rustad Lars Vilks er et fenomen. Normalt skulle Vilks vært «stor» i Norge. I Sverige er han et stort navn, journalistene køet i silende regn for å komme inn på forelesningen i Uppsala sist fredag. Men i Norge er han langt ute i periferien, til tross for norsk tilknytning på 80-90-tallet. Grunnen er selvsagt rondellhundtegningene, en […]
Bli abonnent eller logg inn – hvis du allerede er abonnent – for å lese denne artikkelen. Pluss-artikler blir frigitt 24 timer etter publisering. Arkiverte artikler er forbeholdt abonnenter.
