Feature

SVs Karin Andersen har ikke fått med seg at også anti-israelismen har sine grenser. Andersen er delegat til Europarådet og brukte sin posisjon til å foreslå at bilder av kunstneren Kjetil Finne skulle henges ut i fellesarealene til Europarådets bygning i Strasbourg. Men nå har kunstkomiteen fått kalde føtter. De var ikke klar over hvor hardtslående bildene var. Komiteens leder nekter å uttale seg til NRK, men det ligger an til en refusjon. Men er ikke dette sensur, spør NRKs Birger Kolsrud Jåsund. NRKs kunstekspert Mona Pahle Bjerke svarer nei. Bildene er for plumpe, for eksplisitte og grove. De tilfører ikke noe nytt. Pahle Bjerke må forsikre om at hun deler synet på Israels okkupasjonspolitikk, en slik knebøygning kreves det for å ta avstand fra en anti-israelsk utstilling! men hun finner bildene dårlig.

Det gjorde ikke utenriksminister Jonas Gahr Støre. Han anbefalte bildene da de ble stilt ut på Sølvberget i Stavanger i 2008. Utstillingens tittel var «Cliff Hotel – an odyssey». Cliff Hotel er et familieeid hotell som ligger i palestinsk-israelske Abu Dis vis-a-vis Gamlebyens murer. Det eies av palestineren Ali Ayd og hans norske kone, Signe Marie Breivik. Hotellet ble liggende på den israelske siden av sikkerhetsmuren. I 2003 konfiskerte israelske myndigheter hotellet under henvisning til «absentee -property law», dvs. eierens fravær over lang tid. Men eieren er i dette tilfelle Ali Ayds far som døde i 1978. Denne saken har Gahr Støre og Jens Stoltenberg tatt opp med Israel flere ganger.

Men ved å anbefale utstillingen har Gahr Støre gått god for en visuell fremstilling av Israel som en folkemordstat. Billedspråket til Finne er så sterkt som det overhodet er mulig å konstruere: det er kun i forbindelse med folkemord man ser slike bilder. Man må spørre: tjener dette saken? Eller er «saken» demonisering? Finne ønsker å rette søkelyset mot bosetningene som er bygget i tidens løp og knytte dem til statsministeren som satt med makten: Men han velger et formspråk som er hodeskallens. To hender holder det vi må anta er et drept menneske. Det er Srebrenica-språk. Eller enda sterkere. Har settlerne utryddet alle palestinerne?

Hele utstillingen ligger tilgjengelig på nett, Cliff Hotel – an odyssey Plakatbildene er dekkende for formspråket. En grotesk figur: en mannskropp med hodeskalle, og en Davidstjerne laget av barberbladpiggtråd, hvilket gir assosiasjoner til KZ, og kronet med et sitat av David Ben Gurion, Israels landsfader:

We must do everything to ensure they (the Palestinian refugees) never do return.

Saken er pinlig for Karin Andersen og for SV. Igjen har de plumpet uti det med et anti-israelsk utspill. Andersen forsvarer seg med at det er legitimt å rette søkelys mot Israels brudd på folkeretten. Alle som ser bildene vil spørre seg: Er det det bildene gjør? Eller er de uttrykk for en ekstrem agit-prop kunst som vi kjenner den fra bolsjevismen og nazismen? Forskjellene – sett i retrospektiv – er ikke stor.

Les også

-
-
-
-