Av RUBB

Etter å ha levd et liv med slagord som fargerikt fellesskap, antirasisme, kulturell berikelse og mangfold tredd nedover hodet, så er det litt spesielt å lese artikkelen om ekteskapstradisjoner blant ”nye nordmenn” i Aften tirsdag 31.august.

I hele mitt liv har jeg hørt om nordmenns fordommer og fremmedfiendtlighet, samt at vi selv bidrar for lite til integrering i samfunnet. De nordmenn som har påpekt problemer rundt det multikulturelle samfunnet har aldri blitt godt mottatt blant samfunnets elite. Slik har vi i hvert fall følt i Oslos multikulturelle smeltedigel.

I artikkelen om ekteskapstradisjoner i endring hos nye nordmenn kommer det fram at det har blitt færre såkalte henteekteskap og det kommer fram noen interessante synspunkter:
En av SV’s multikulturalister, Akhtar Chaudry uttaler:

”Man ser også at mange henteekteskap går i oppløsning fordi det er stor forskjell mellom partene. De kommer jo fra forskjellige miljøer og kulturer.”

Så det er altså slik at den kulturelle berikelsen som Norge skal ha så godt av ikke fungerer innenfor familiens fire vegger? Og det enda de tilhører samme kultur, men er fra forskjellige land så prater man om kulturelle forskjeller. Men Norge som samfunn skal se på disse kulturelle forskjellene som utelukkende en berikelse? Og hvis du ikke gjør det er du fordomsfull….

Afshan Rafiq fra Høyre er også inne på samme spor:

” Det er ingen tvil om at stadig flere tenker nytt og velger ektefeller fra Norge eller Europa. Mange ønsker å unngå kulturkollisjon, og vil ha et ekteskap som fungerer. Derfor velger de en som tenker som dem. Det er særlig unge kvinner som er opptatt av dette. For hvis de henter en mann fra foreldrenes hjemland, så må de forsørge mannen til han lærer norsk og finner jobb. Det kan være tøft og slitsomt.”

Dette kan multikulturalister si. Man skulle jo tro at den kulturelle berikelsen var viktig i familier også, ikke bare i storsamfunnet.

Dette er nesten som jeg skulle ha sagt det selv og jeg tillater meg å skrive litt om på Afshan Rafiqs ord:

”Jeg skulle gjerne sett at det ikke var så mange fremmedkulturelle i Oslo, de fremmede burde helst være europeere. Jeg ønsker nemlig å unngå kulturkollisjon og ha et samfunn som fungerer. Det er særlig arbeidsføre etniske nordmenn som ønsker dette. For når det kommer fjernkulturelle innvandrere buker vi ofte lang tid på å lære de norsk og leve i norsk kultur, samt det å finne jobb. Hvis de i det hele tatt får jobb. Dette er noe vi bruker unødvendig mye skattepenger på og er slitsomt å forholde seg til.”

Dette vil ikke multikulturalister høre og er holdninger de gjerne tier i hjel eller skyver ut på sidelinjen. Er det ikke sånn det foregår? For det forventes at nordmannen spytter i hendene og gjør det han kan for å få dette multikulti-prosjektet i havn.