Nytt

Finansavisen har en stor artikkel om den demografiske utviklingen i Oslo. Det går fryktelig fort frem mot den dagen da nordmenn er minoritet i Oslo. Karl-Eirik Kval og Robert Wright står frem med sine bekymringer som etnisk-norske foreldre i det multikulturelle Oslo. Tallene har blitt behørig presentert på Document tidligere av Christian Skaug i «Den tause revolusjonen» og «En kolonisert hovedstad.». Det artikkelen i Finansavisen viser i tillegg til utskiftingen av befolkningen, er konkret hvordan folk unnviker å kalle en spade for spade. Offentlig ansatte har en frykt for å uttale seg negativt om det som faktisk skjer. Befolkningen byttes ut, men hva er vel egentlig norsk?

Vi går til Lusetjern barneskole der datteren til Karl-Erik Kval er elev. Andelen minoritetsspråklige er 64 prosent. Vi forsøker å snakke med en lærer om hvordan skolefritidsordningen fungerer. Hun ber oss snakke med rektor. Rektor vil ikke si noe. Vi spør henne om hvordan det er å være rektor ved en skole med så høy andel minoritetselever.

-Er det så mange ikke-norske her da, svarer hun.

Karl-Erik Kval viser henne datterens klasseliste.

-Er det mange norske navn her? spør han.

Rektor ser på klasselisten.

-Det kommer fram hvordan du definerer norsk, sier hun.

Thomas Hylland Eriksen får lov å uttale seg. Mannen som har ønsket å dekonstruere majoriteten, ser også at dette multikulturelle samfunnet kan få store problemer. Som om det ikke har det allerede.

-Det er sansynlig at  den nåværende utviklingen fortsetter langs to hovedspor. Det første sporet vil bli preget av hybridisering og urbanitet. Med hybridisering mener jeg kulturblanding, og med urbanitet mener jeg en utvikling hvor etnisitet blir underordnet. Hva man gjør, ikke hva man er, blir viktig. Det andre sporet kan være tilbaketrekking, friksjon og gjensidig mistenksomhet.

Når man bor i Groruddalen, er det veldig tydelig at det er spor 2 vi er inne på. Og det med stor fart. Med egne øyne kan man observere segregeringen: Tamilsk Sportsklubb trener og har god, gammel kappestrid på Stovnerbanen. Ved Haugen skole trekker de etnisk norske jentene ut av gymsalen for å trene turn utendørs, mens jentene med hijab sitter på bordene ved den nærmeste lekeplassen. Utenfor T-banen på Furuset henger det ofte ungdommer som ser ut som pakistanere, og på Liastua i Gjelleråsmarka møtes etnisk norske barnefamilier. Hybridiseringen ser ut til å være ønskedrømmen til multikulturalistene, som ikke vil innse at de har tatt feil. Folk holder seg sammen, i all hovedsak der de bokstavelig talt hører hjemme. Ikke minst viser etnisk norske sin takknemlighet for den kulturelle berikelsen ved å flytte.

Jeg tror Norge er så kaldt og langt borte at det aldri kommer til å bli overfylt, svarer Hylland-Eriksen.

Norges hovedstad er ihvertfall såpass fullt at mange av oss som er «urbefolkningen» i Groruddalen ikke lenger finner plass til oss selv. Det brytes opp fra kjære hjemsteder som er totalt forandret, i håp om at utviklingen ikke følger med på lasset til nye hjemsteder.

http://www.document.no/2011/06/en-kolonisert-hovedstad/

http://www.document.no/2011/04/den-tause-revolusjonen/

Artikkelen er ikke på nett, men det finnes en liten smakebit her:

www.finansavisen.no