Gjesteskribent

Av Yasmin Alibhai-Brown

De britiske apologetene for burka får meg til å se rødt, uansett hvilken side av det politiske spektrum de kommer fra.

De kan være venstreorienterte som ikke vil godta kritikk, uansett hvor gyldig, av muslimske hardlinere. De kan være høyreorienterte liberalister som insisterer på at enhver kvinne har rett til å ha på seg hva hun vil.

Og som vi oppdaget denne uken, kan de være medlemmer av den britiske regjeringen som på latterlig vis hevder at burka faktisk styrker kvinner.

Ja, Caroline Spelman, sekretær i Miljøverndepartementet, hevdet virkelig at burka gir bæreren salig frihet. Som en muslim vil du kanskje vente at jeg skal være enig med henne, men det kan jeg ikke. Hun tar feil. Hennes tåpelige og misforståtte forsvar av burka har gjort meg apoplektisk rasende.

Har hun selv i det hele tatt forstått hvilken skade hun gjør ved å sanksjonere denne perversjonen av vår tro?

Muslimske innvandrere som kom til Storbritannia for å komme vekk fra stalinistiske ayatollaher, mullaer og kvinnehatende, fanatiske regimer i sine hjemland, må spytte tenner etter å ha hørt Spelmans utrolige godkjennelse av dette forferdelige plagget.

Vi muslimer som kom hit ville ha den friheten som Storbritannias stolte historie om demokrati var kjent for. Vi ønsket bedre utdanning for våre barn og å leve og be i fred i et land som til tross for alle sine feil, gir oss sivile rettigheter og likestilling mellom kjønnene.

Likevel; Spelmans støtte til burkaen truer plutselig alle våre forventninger fordi den mest synlige manifestasjonen av det undertrykkende islam vi forlot, blir ønsket velkommen med velsignelse fra den herskende eliten her.

Jeg vil gjerne invitere fru Spelman til å bevise at hun mener det hun sier ved å iføre seg det svarte lakenet og maske – det ville hun da helt sikkert gjøre som en solidaritetshandling med de styrkede muslimske søstrene hun beundrer så mye.

Og hvis hun velger å ikke gjøre det, hvis hun føler at hun ville finne en burka begrensende og kvelende, hvorfor i all verden vil hun luftig anbefale det som et plagg for andre kvinner?

Ville hun være så ærlig begeistret for burka hvis en datter av hennes gjemte seg bort inni et slør, eller hvis sønnen kom hjem med en helt tilslørt, vordende brud? Jeg tror ikke det. Hun og resten av den «frisinnede» burka-brigaden har kun råd til å være generøse fordi burka ikke – og aldri vil – påvirke deres eget liv, og heller ikke vil teste deres evne til utholdenhet. For å sjekke ut de tilhyllede søstrene som forteller meg at de føler seg «vakkert» frigjort under et slør, prøvde jeg å ha på meg burka for en dag – og kastet den vekk etter par timer, hvesende asmatisk.

Jeg følte meg utryddet, en ingen – livløs og stemmeløs. En pakistansk kjøpmann sa at jeg gjorde ham nervøs fordi han ikke kunne se ansiktet mitt. Jeg så andre krympe seg vekk fra meg – og jeg kunne forstå deres reaksjoner. Så, vil forsvarerne av burka merke meg og butikkeieren som rasistiske? Jeg vil ikke utelukke det.

I virkeligheten er jeg en livslang anti-rasistisk og die-hard forsvarer av muslimer – men en som avskyr slør, i likhet med utallige andre muslimer.

Det er et syn som har fremprovosert raseri og advarsler fra tilslørte kvinner, som selvrettferdig forteller meg at avdekkede muslimske kvinner havner i helvete hvis de ikke omvender seg. Kvinner som meg, advarer de, er «vestlige horer» som burde bli kastet på den evige ild, sammen med våre mødre.

Selvfølgelig, mange tilslørte muslimske kvinner hevder at langt fra å være tvunget til å bære burka av hensynsløse menn, gjøre de det av eget valg. Og jeg må ta dem på ordet. Men det er også veldig tydelig at mange kvinner er tvunget bak sløret.

En rekke av dem har dukket opp på døra mi og søker tilflukt fra sine fedre, mødre, brødre og svigerfamilie – menn hjernevasket av religiøse ledere som bruker fysisk og psykisk mishandling for å tvinge jentene til å dekke seg til. Det startet med skaut, deretter til full kappe og nå er det den totale tilsløring.

En god del av disse kvinnene blir advart om Allahs vrede hvis de ikke gir etter for livet bak sløret, de blir fortalt av sine fedre de er horer, de blir fortalt at de vil ikke ha noen venner i samfunnet – og enda verre – ende opp som peppermøer.

Og så ender disse kvinnene med å bære burka mot sin vilje. Jeg ser dem på restauranter og i parker, ute av stand til å spise ordentlig eller å føle solen og vind på huden.

I dag får yngre og yngre jenter tildekket sitt hår og sine små kropper. De lærer det første trinnet av personlig fengsling. Ved tidspunktet for puberteten, kan de ikke velge noe annet.

Muslimske foreldre hevder at den raske spredningen av disse skikkene er et resultat av deres forsøk på å beskytte sine jenter fra tøsete, seksualiserte klær av vestlig kultur, der mini-skjørt og mascara i økende grad bæres av prepubertale barn.

Den økende sekualiseringen av samfunnet bør bekymre oss alle. Men det er ikke noe argument for sløret. Gode foreldre lærer sine jenter til å kle seg skikkelig og med selvrespekt. Og faktum er at å tildekke småpiker definerer dem som seksuelle vesener, ikke som de barna de er.

Ved den tiden de har nådd voksen alder, har de tildekkede kvinnene alle akseptert tanken på at de er onde fristerinner. Dette er en forestilling som også er grovt fornærmende for muslimske menn – for den forutsetter at de er seksuelle dyr som ikke kan beherske seg selv hvis de ser et snev av kvinnelige kjøtt.

Men menn kan være dårlige. Og fullt tilslørte kvinner ikke kan beskyttes fra f.eks. vold i hjemmet – for arrene fra denne volden blir aldri sett.

Heller ikke kan burka-kledde kvinner bli oppdaget hvis de velger å begå forbrytelser eller terrorhandlinger. Det er ingenting dydig ved dette plagget, ingenting.

Koranen sier eksplisitt at det ikke kan være noen tvang i islam. Tankekontroll er en subtil form for tvang. Jeg vil hevde at for mange burkaiserte muslimske kvinner er det å utøve et valg noe de ikke kan ikke gjøre.

Ingen steder i Den Hellige Bok blir kvinner bedt om å dekke sine ansikter. Et plagg som ble brukr av den bysantiske overklassen til å distansere seg fra plebeierne ble adoptert av profetenes koner for å hindre supplicants og fiender i å trakassere dem. Det er alt det var.
Våre burka-heltinner samarbeider med dem som torturerer unge iranske kvinner, for de er proxy-jomfruer for Taliban

Sant nok; et mindretall av sprelske muslimske kvinner i dag tar sløret for å vise sin type Girlpower.

Hvis de hadde noen samvittighet, hverken ville eller kunne de bære plagg som, i så mange samfunn verden over, har blitt den viktigste måten å pine og straffe kvinner og jenter på.

Så igjen, her i landet, er burka et middel for kvinner til å frakoble seg fra samfunnet. Slørbærere nekter å inngå kompromisser – enda vi alle må det i komplekst land.

De gjør aldri gjengjeld, de forventer bare imøtekommenhet. De kan se på oss og nekter å vise oss sine egne ansiktsuttrykk. I stedet for å kjempe for like rettigheter, vil disse muslimene bare ha spesialbehandling.

Da Caroline Spelman kom med sine ignorante bemerkninger, hadde hun ikke tenkt gjennom hvor langt landet kan gå i denne retningen. I Afghanistan er ikke kvinners stemmer tillatt på offentlige steder. Vil dette pålegget snart komme hit?

Skal vi forby burka? Nei, forbud er et hardt våpen som vil skape martyrer og er – som immigrasjonsminister Damian Green sa – ubritisk.

Men de som er imot burka må hele tiden tale ut. Beskjedenhet er fint, men statlige skoler bør ikke tillate prepubertale jenter å tildekke seg selv. Og i skoler, sykehus, domstoler, universiteter, flyplasser og tog bør vi insistere på at ansiktet skal være synlig.

I denne sensitive saken trenger vi opplyste politiske ledere som kan samarbeide med progressive muslimer og stanse den nådeløse spredningen av burka. Fru Spelman er ikke en av disse.

Hvis hun tror hun er, må Gud – eller Allah – hjelpe oss alle.

Daily Mail: The burka empowering women? You must be mad, minister