Nytt

Er det riktig å kalle det «bråk på ventemottak»? Er ikke den rette betegnelsen vold og utpressing av de samme myndigheter som før og kler beboerne som ikke vil reise hjem? Likevel trekker myndighetene seg unna og er passive, både fysisk og politisk.

En gruppe gikk til angrep først på ventemottaket på Fagerli i Nannestad, og deretter skjedde det samme på Lier ventemottak. Aksjonene var åpenbart koordinert. Grov vandalisering og hærverk er stikkord, og brannstiftelse. Neste gang kan like gjerne mottakene brenne ned. Skal staten vente til det skjer?

Ved Lier statlige ventemottak gikk det så langt at de ansatte så seg nødt til å søke dekning inne i administrasjonsbygget, mens bråket pågikk.
– De ansatte følte seg ikke direkte truet, men fordi det ble kastet så mye sten søkte de dekning, sier lensmann i Lier, Arne Lauvålien til Aftenposten.no.
Han forteller at både første og andre etasje på asylmottaket, samt administrasjonsbygningen ble pepret med sten mens bråket pågikk.
Asylsøkerne skal også ha satt fyr på søppeklasser ved mottaket og gått til angrep på en bil.
Har oversikt
Foreløpig er ingen av bråkmakerne pågrepet.
– Vi har en foreløpig oversikt over hvem som sto bak. En av de ansatte antydet at det var 10-15 som var veldig aktive, sier Lauvålien.

Pressetalsmann i UDI, Bente Engesland, bemerker at beboerne er der frivillig. De vil ikke reise hjem, likevel får de tak over hodet, mat og håndpenger av det offentlige. De driver dank, og vender sinnet mot myndighetene. De nekter å innordne seg forkynt vedtak om utvisning.

Volden er åpenbart et forsøk på å presse myndighetene til å omgjøre sine vedtak. Det er umulig. Men den passive holdningen myndighetene inntar inviterer til mer vold.

Ville ikke den korrekte fremgangsmåten være internering av mennesker som har fått avslag, men nekter å reise hjem? Er det rimelig at de kan bevege seg fritt, og forsvinne ut i samfunnet hvis de vil? Hva slags trygghet er det for borgerne?

Ansatte søkte dekning under asylbråket i Lier