Feature

Våkner til nyheten om at børsene verden over falt fra 4 til 2 prosent i går over frykt for hva som skjer med Hellas. Tyskland må betale 30 milliarder for å redde grekerne. Er det å kaste gode penger etter dårlige? På et eller annet tidspunkt må politikerne høre på velgerne.

I Norge er vinkelen i NRK at vi vil få lavere rente og sterkere valuta. Er ikke dette både kortsiktig og egoistisk? Vi later som om Europas problemer er noe som ikke angår oss. Vi kan skumme fløten av andres elendighet. Før ble dette kalt «profitering».

Gjeldsproblemene er alvorlige. Det har Jens Stoltenberg helt rett i. Europa får ikke det oppsvinget som var ventet og som har løftet børsene. Tvert om setter usikkerheten inn på nytt, og nå mer fundamentalt enn da bankene gikk over ende. Nå er det statsfinansene som svikter. Underskuddene er blitt for store. Livremmen må virkelig strammes inn, mange hakk. Det er ikke europeerne vant til.

NRKs Brussel-korrespondent Lars Sigurd Sunnanå har gitt flere eksempler på hvordan grekerne har «gjort bort seg»: man får bonus for å komme tidsnok på jobb, pensjonsalderen har vært 53 år for mange grupper, og barna har kunnet arve pensjonen til statsansatte. Hvis man var misfornøyd med skatteprosenten gikk det an å ordne det ved et besøk hos likningsmyndighetene. Slike privilegier er det vanskelig å inndra. For grekerne blir omstilingen brutal. Pensjonsalderen er hevet med 14 år.

Hellas får betydning fordi flere land står i kø med tilsvarende problemer. Løsningen kan dermed danne presedens.

Hellas’ problemer er mer akutt, men Storbritannias er også formidable. Britene er bekymret for fremtiden først og fremst pga økonomien og innvandringen. Storbritannia er ett av de landene i Europa som norske aviser dekker best. Men hverken Aftenpostens Eirin Hurum, VGs Leif Welhaven eller NRKs Gry Blekastad snakker om innvandring. Man frykter trolig smitte: hvis de melder hjem at britene reagerer kan de fyre opp under uønskede holdninger hjemme. Så primitivt tenkes det fortsatt.

Ett unntak var Annette Groth som hadde snakket med gamle bekjente fra tiden som London-korr. for NRK. Hun snakket med en gammel stødig dame som kunne fortelle at hun vurderte å stemme BNP. Hun var klar over hvor lite stuerent dette var, men sa politikerne trengte et skudd for baugen. Ellers går landet rett vest.

Groth fikk også med seg hva Gillian Duffy sa til Gordon Brown. Norske lesere har fått med seg at Brown kalte henne «a bigot», men ikke hvorfor. Det var fordi Duffy anklaget ham for å ha åpnet slusene for masseinnvandring, og det tålte ikke Brown. I norske medier ble Brown fremstilt som en Mr. Bean, men i britiske ører var det noe mer alvorlig: de deler Duffys bekymring.

Hvis Storbritannia synker ned i et økonomisk gjeldsmyr, kan det flerkulturelle eksperimentet bli farlig. Det er uærligheten til Labour som velgerne reagerer på. De har rett og slett ført velgerne bak lyset.